Utbyggingsavtaler mindre brukt enn antatt

Vekstkommuner anser likevel slike avtaler som viktige for å opprettholde sin økonomiske handlefrihet. Dette viser en ny rapport utarbeidet av Byggforsk i samarbeid med Asplan Viak. I de fire Akershus-kommunene som inngår i prosjektet fantes det per januar 2004 antakelig ikke en eneste bolig solgt i markedet på ordinær måte der dekning av kostnader ved sosial infrastruktur har blitt belastet utbyggere. I Bærum, hvor den offentlige debatten synes å ha vært særlig opphetet, var faktisk utbyggingsavtalen med Fornebu Boligspar om Fornebu-utbyggingens fase 1 seinhøstes 2003 den aller første utbyggingsavtalen hvor utbygger har påtatt seg å dekke kostnader ved sosial infrastruktur. Viktig verktøy for kommunene Kommunenes netto driftsresultater er sterkt svekket de siste årene, og i mange vekstkommuner ser man derfor slik bruk av utbyggingsavtaler som et svært viktig verktøy for å klare å håndtere veksten uten at kommunen skal miste sin økonomiske handlefrihet. Dette framkommer tydelig av både økonomi- og kommuneplaner i kommunene Ski, Ullensaker, Vestby og Bærum som har inngått i undersøkelsen. Hovedprinsippet i de nevnte kommunenes politikk på området er at der utbygger ønsker å bygge ut på tvers av kommunale prioriteringer, enten dette dreier seg om arealbruk eller investeringsprogram, må man bidra økonomisk for å kunne realisere dette. Praksis for hvordan dette gjøres, varierer imidlertid, fra forskottering til delvis eller hel dekning av aktuelle utgifter. Beløpet til skoleformål varierer fra 25.000 til opp mot 100.000 kr. pr bolig. Det mye omtalte Fornebuprosjektet i Bærum skiller seg klart fra de andre prosjektene ved at langt større del av kostnadene til sosial infrastruktur blir belastet utbygger. Det er imidlertid ikke skoleutgiftene som medfører dette, men utgifter til bl.a. helse- og sosialtiltak. Bakgrunn for rapporten Rapporten drøfter bruk av utbyggingsavtaler i et samfunnsøkonomisk og planfaglig perspektiv. Bakgrunnen for rapporten, som er utarbeidet av Norges Byggforskningsinstitutt og AsplanViak, er at det de siste årene har vært en tildels opphetet debatt om at finansiering av sosial infrastruktur som skoler og barnehager ved hjelp av bidrag fra utbyggere. Kommunal- og regionaldepartementet arbeider for tiden med en lovregulering av utbyggingsavtaler. Per idag inngår utbyggingsavtaler ikke i plan- og bygningslovgivningen og kommunene har stor frihet med hensyn til hva som kan inngå i en utbyggingsavtale. I et oppfølgingsprosjekt ser Asplan Viak og Byggforsk nå nærmere på dagens bruk av utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy og hva som kan skje med dette ved en ev. kommende lovregulering iht. Planlovutvalgets eller Bygningslovutvalgets forslag. Rapport fra dette prosjektet kommer i løpet av sommeren.