197 liter vann i døgnet per innbygger

Det er fire liter mer enn året før. Investeringene i kommunal vannforsyning har økt med 18 prosent fra 2002. Ifølge rapporteringen til Vannverksregisteret for 2003 var nær 3,85 millioner av landets innbyggere tilknyttet i alt 1 063 kommunale vannverk. Disse vannverkene produserte til sammen 721 millioner m3 vann. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 187 m3 per tilknyttet innbygger. Kommunene anslår at om lag en tredel av det produserte vannet går tapt via lekkasjer i ledningsnettet. Størst andel av det produserte vannet går til husholdningene (38 prosent). Det resterende vannet leveres til næringsmiddelindustrien (10 prosent), annen industri (9 prosent) og til jordbruk og andre formål (8 prosent). Andelene oppgitt i parentes er gjennomsnitt for kommunene som har rapportert. 91 prosent av landets innbyggerne har rent vann Ifølge rapporteringen hadde 91 prosent av innbyggerne som er tilknyttet kommunale vannverk tilfredsstillende hygienisk kvalitet på vannet i 2003. Kun 67 prosent hadde vannforsyning som tilfredstilte kravene med hensyn til farge på vannet og til pH. Sogn og Fjordane investerte mest per innbygger Investeringene i kommunal vannforsyning i 2003 var på 1 480 millioner kroner, noe som tilsvarer en oppgang på 18 prosent fra 2002. Det ble investert 368 millioner kroner i vannproduksjonsanlegg og 1 112 millioner kroner i ledningsnettet. De høyeste samlede investeringene i vannproduksjonsanlegg og ledningsnett fant sted i Oslo (henholdsvis 81 og 126 millioner kroner). Både Rogaland og Akershus investerte over 100 millioner kroner i ledningsnettet. Hordaland hadde de nest høyeste investeringene i produksjonsanlegg (41 millioner kroner). I Sogn og Fjordane ble det investert mest per innbygger (905 kroner) med Finnmark, Oppland og Nordland i neste høyeste gruppe med over 500 kroner investert per innbygger. På landsbasis ble det i 2003 gjennomsnittlig investert 323 kroner per innbygger. Stadig flere kommuner i landet har vedtatt full kostnadsdekning for de tekniske tjenestene kommunen produserer. Forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlag (årskostnader) kalles finansiell dekningsgrad. Dersom man ser på forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlaget totalt på landsbasis er denne på 101 prosent i 2003. I 2002 var forholdet 92 prosent. I alt kostet kommunal vannforsyning kommunene 3 284 millioner kroner i 2003, mens de fikk inn 3 325 millioner kroner i gebyrinntekter. Todelt gebyrordning I mange kommuner kan innbyggerne nå velge om de vil betale etter stipulert eller målt vannforbruk i mange kommuner. Årsgebyret for stipulert forbruk er i 2004 på gjennomsnittlig 2 076 kroner per abonnent. Gjennomsnittlig gebyrsats ved betaling etter målt forbruk vann er på 9,16 kroner per kubikkmeter. I mange kommuner må man betale for en minimumsmengde vann uansett forbruk. I gjennomsnitt var dette minimumsforbruket på 146 kubikkmeter på landsbasis, hvilket er omtrent det man anser som et normalt forbruk.