Byggenæringen må på banen

Men bygningspolitikk er noe mer enn bare bygninger. Byggenæringen griper inn i det meste av samfunnsutviklingen. Vi har store utfordringer innen infrastruktur hvor byggenæringen også er en viktig aktør. Byggenæringen er myndighetenes viktigste instrument for å nå de mål man setter seg. Med den pengebingen Norge har så vil vi - uansett problemene ute i den store verden - kunne klare oss. Det er viktig at byggenæringens ledere peker på mulighetene og hva næringen kan bidra med.

Pressemøte

I dag var det et pressemøte mellom ledelsen i BNL og fagpresse-mediene som tilhører BNL-familien. Dette er et viktig fora hvor man kan bli oppdatert om hva organisasjonen jobber med. Men det er også viktig at man bruker tilstrekkelige ressurser til å selge inn sine budskap i det offentlige rom, til politikere og byråkrater. Byggenæringen må selv være med å sette den politiske dagsorden. Da må man bruke mer ressurser på eksterne enn interne forhold.

Målet må være Byggenæringens Hus

For BNL var det ikke noe lykkelig valg da man flyttet inn i det nyåpnede hovedkontoret til NHO på Majorstua i Oslo. Det ble en både dyr og dårlig løsning – og nå sitter byggenæringens organisasjoner mer spredt enn noen gang før. På grunn av kostnadene er det snakk om å flytte ut av NHO-bygget for dem som sitter der. Egne utvalg har vært satt ned og mange muligheter har vært utredet. Nå går det rykter om at deler av næringens organisasjoner skal flytte til NVE-bygget. Vi mener det vil være meningsløst om man ikke allerede nå planlegger et Byggenæringens Hus hvor man samler alle deler av næringen. Da vil man få den slagkraften byggenæringen fortjener – og da vil man kunne oppnå langt mer enn å drive stykkevis og delt.

Nå samler store deler av finans-Norge seg i og rundt Bjørvika. Paul E Lødøen i Oslo S Utvikling sa til Byggeindustrien mandag at han hadde tilbudt plass til et slikt Byggenæringens Hus, men tilbakemeldingen har vært lunken. Etter vårt syn hadde det vært en fremtidsrettet løsning. Nye delte løsninger blir å kaste penger på havet.

BNLs hovedsaker

Vi er enig i at BNL som organisasjon må samle seg om noen hovedsaker i de neste par årene. Vi er glade for at det er energieffektivisering i eksisterende bygg og infrastruktur spesielt. Ellers vil man selvsagt fortsatt sette fokus på seriøsitet og ikke minst kompetansespørsmål. Det er også viktig at man kommer med konstruktive innspill til Stortingsmeldingen om bygningspolitikk, men da må man sørge for å få frem helheten i politikken. I dag jobber byggenæringen mot et stort og mangehodet troll i norsk forvaltning. Politikerne gjør det ene vedtak etter det andre som i utgangspunktet virker fornuftig, men så aner man ikke konsekvensene. Det å endre rammebetingelser til en stadighet gjør ikke situasjonen bedre.

Glem statistikkene

Vi tror det er viktigere å bruke tiden på næringspolitiske budskap enn å presentere statistikker og prognoser. Slike druknes vi med. Nå er tendensen klar – det går mot lysere tider – og så får vi konsentrere oss om at byggenæringen skal kunne bli den oljen i maskineriet Norge nå trenger.

Energieffektivisering

En av de kanskje aller viktigste sakene BNL bør jobbe med gjelder energieffektivisering i eksisterende bygg. Her har BNL kommet med noen konstruktive forslag. I Arnstad-utvalget ble det foreslått at man skal redusere energiforbruket til drift av bygg med 10 TWh innen 2020 – og 40 TWh innen 2040. 10 TWh tilsvarer mer enn det Oslos befolkning bruker av energi. Totalforbrjuket av energi i bygninger i Norge i 2007 var på 80 TWh. 44 prosent av energibruken gikk til boliger – og da utgjør eneboligene en stor del.

Arnstad-utvalget foreslår å gi statlig støtte hvert år i størrelsesorden 1,4 – 2 milliarder i året. Frem til 2020 betyr dette 17 milliarder kroner i ”kostnader”. Det kan bety enorme innsparinger i energiforbruk. Men dette kan også utløse et nytt marked på 80 milliarder kroner. Bare i moms kan da staten få tilbake 15 milliarder kroner. Totalt kan dette utløse 80 000 årsverk i perioden eller 8 000 årsverk.

BNL vil få på plass økonomiske tilskudd/intenciver for 17 milliarder kroner i neste ti-årsperiode. Vi må få ordninger hvor også vanlige eneboliger kan få tilskudd fra Enova. Ellers bør man se på de positive erfaringene man har med Rot-fradrag i Sverige og Finnland. Slike bidrag vil også få bukt med mye svart arbeid.

Infrastruktur

Det mest håpløse med dagens ordning når det gjelder infrastruktur er knyttet til planprosessen. Det er anleggsprosjekter hvor man har holdt planprosessen i gang i mer enn 41 år!!!! Problemene er spesielt store når man bygger vei og jernbane og når man skal krysse et uttall av kommunegrenser. Da ber man om bråk. Nå må man se helhetlig – og det må bli langt mer sentral styring i slike prosesser. Noen må overordnet bestemme hvor veien skal gå. Når er det alt for mange særinteresser som skal vektlegges.

Selvsagt må man også se på entrepriseformene. Vår erfaring er at til lengre veistrekninger som kan bygges i en entreprise – til bedre og billigere blir det. Hovedentreprenørene må også få et langt større ansvar for drift. Da bygger man kanskje bedre fra grunnen av. BNL må legge et stort trøkk på smartere utbygging av vei og bane.

Seriøsitet

Vi har alltid støttet det seriøsitetsarbeid BNL har drevet. Det må være lettere å drive seriøst enn useriøst. Myndighetenes regelverk gjør ikke det alltid like enkelt. Skal man få vekk mye svart økonomi, må det gjennomføres dyptgripende regelendringer når det gjelder beregning av moms. Nå er det alt for lett å lage fakturafabrikker. Svindel av moms er en del av spillet blant useriøse aktører.

BNL mener at kun siste ledd – hovedentreprenøren – skal fakturere med moms til oppdragsgiver. Leddene under fakturerer ikke moms på tjenesteelementet, kun på vareinnsatsen. Skatteetaten er faktisk enig med BNL, og saken ligger nå i Finansdepartementet. Men der er jo moms hellig.

Kompetanse

Den av de aller viktigste sakene byggenæringen bør jobbe med, er knyttet til kompetanse. Vi må ta dette på alvor, og vi er enig med mye av det BNL har tatt opp med myndighetene.

- Spissing av opplæringen, færre fag i utdanningsprogrammet

- Nasjonale/regionale sentra for små fag

- Fordypningsmuligheter i Vg3

- Gjennomgang av læreplanene for å få mer yrkesrelevans

- Veksling mellom skole og bedrift

Det er også viktig å øke byggkompetansen – og det å få en systematisk etter- og videreutdanning av fagarbeidere.

Men det er også viktig at bedriftene tar inn flere lærlinger – og at de blir tatt godt vare på. Her ser vi at mange synder. Spesielt er problemene store når man utelukkende bruker utenlandske arbeidstakere.

I dag er det akademikerne som har utformet skolen – og de tenker ikke alltid like praktisk og på hva som tjener den enkelte elev best - og slett ikke på hva som tjener byggenæringen og landet.

En liten kjepphest for oss er å styrke opplæringen av byggeledere. Svak byggeledelse er ofte årsaken til at et prosjekt går dårlig.

Byggenæringen har en viktig oppgave i den videre utbyggingen av landet - kanskje er dette den aller viktigste næringen om vi skal lykkes.