100 år gammel folketelling lagt ut på nett

Hundre år etter at folketellere gikk fra hus til hus i Norge i 1910 er resultatet av arbeidet deres offentliggjort.

Fakta om folketellinger

* Folketellingen som ble tatt opp i desember 1910, ble offentliggjort på internett 1. desember i år.

* Det er 100 års klausuleringstid for persondata fra folketellingene. Neste utleggelse kommer i 1920.

* Opplysninger om blant annet fødselsdato, bosted, fødested og yrke for rundt 2,2 millioner nordmenn som levde i 1910, er blitt tilgjengelige. Opplysningene er spesielt nyttige for forskning og slektsgransking.

*Datane er tilgjengelige på Registreringssentral for historiske data - http://www.rhd.uit.no/

– og i Digitalarkivet til Riksarkivet - http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

*Fra før ligger data fra folketellingene i 1865, 1875 og 1900 ute på nettet. Fra 1900 er det holdt folketelling i Norge hvert tiende år med unntak av 1940. (©NTB)

Den 1. desember ble data om rundt 2,2 millioner nordmenn som levde for 100 år siden, lagt ut på internett. Der kan de fleste som bor i Norge i dag finne opplysninger om forfedrene sine.

100 års ventetid

Grunnen til at dataene blir tilgjengelige nå, er at grunnlagsmaterialet som er samlet inn gjennom folketellinger er klausulert i 100 år. Forrige gang en folketelling ble offentliggjort var i 1960. Da ble 1900-tellingen lagt ut. Den gang var klausuleringstiden bare 50 år.

Forskere og slektsgranskere i inn- og utland har ventet spent på at 1910-tellingen skulle bli frigitt. Det har allerede vært stor trafikk på internettsidene der opplysningene ligger.

10 år til neste

Fra 1900 ble det holdt folketelling her i landet hvert tiende år. Det blir dermed 10 år å vente før resultatene fra 1920-tellingen foreligger.

Skjemaene fra folketellingen i 1910 er skrevet for hånd, og arbeidet med digitalisering av dataene har tatt flere år. Planleggingen av 1920-folketellingen er allerede i gang, forteller professor Gunnar Thorvaldsen. Han er faglig leder av Registreringssentral for historiske data (RHD) som har utført arbeidet.

–1910-tellingen er nok den mest fullstendig tellingen som er offentliggjort til nå. Det er første gang vi har med fødselsdato, og det er svært få personer som mangler i tellingen. Det er snakk om 1 prosent underregistrering, og det er meget bra internasjonalt.

Utvandrere

For første gang er også Amerika-utvandrere som er kommet tilbake, registrert spesielt i denne tellingen.

– Hjemvendte norskamerikanere fikk et eget skjema å fylle ut der de skulle fortelle hvor de hadde vært og hva de hadde jobbet med. 20 - 25 prosent av de som utvandret vendte hjem, og på denne tiden var det også en del som jobbet noen måneder i Amerika før de bodde resten av året i Norge, forteller Thorvaldsen som opplever stor interesse fra amerikanske og andre lands forskermiljøer for den nye folketellingen.

Innvandringen til Norge på denne tiden var stort sett begrenset til svensker som arbeidet her. I 1900 bodde det 50.000 svensker i Norge, men tallet gikk litt ned etter unionsoppløsningen i 1905.

Fattige forhold

Blant opplysningene som er lagt ut er navn, fødested, bosted, fødselsdato og stilling. Det framgår hvem som var i familie med hverandre, hvor de bodde og kanskje også husleien.

Yrkesoversikten viser at en stor del av dem som levde i 1910 var tjenere.

– På 1800-tallet var det flest tjenere på landet, som gårdsarbeidere og hushjelper. I tellingen fra 1910 hadde mange av dem flyttet til byen. Antallet tjenere gikk ikke ned før nærmere andre verdenskrig i Norge, sier Thorvaldsen.

Men selv om mange hadde hjelpemenn og hushjelper, var det et fattig land folk levde i da 1910-tellingen ble gjennomført.

– Norge var blant de fattigste i Europa, men det var stor optimisme etter bruddet med Sverige i 1905. Sjøfarten og hvalfangsten ekspanderte, utbygging av kraftverk og industri skjøt fart og Norge markerte seg med polferder. Jeg tror folk i Norge begynte å bli mer stolte over å være norske, og de følte ganske sterkt at det gikk framover i 1910, sier Gunnar Thorvaldsen.