Likebehandling av medeierskap

I dag eier mer enn halvparten av Veidekkes ansatte ca 19 prosent av selskapet. Dette kan lett bli en historie om hvordan medeierskap er blitt et strategisk konkurransefortrinn som jeg er overbevist om over tid har bidratt til bedre lønnsomhet for Veidekke. Medeierskap som sådan har en betydelig større horisont, som handler om hvordan et samfunn kan utvikles og om hvordan man skaper nærhet mellom den ansatte og selskapet, også i en stor bedrift med flere tusen ansatte.

Byggenæringen kjennetegnes av at vi er en småbedriftsnæring og har tradisjon for at eiere er aktive deltakere i bedriften. Lønnsomhetsanalyser tyder også på at det på ett eller annet tidspunkt i en voksende bedrifts liv, oppstår stordriftsulemper, og at man får problemer med å opprettholde en sterk lønnsomhet. I Norge (ja kanskje hele Skandinavia) har det siste gitt seg utslag i at det nærmest har blitt opplest og vedtatt at alt over 5 % på bunnlinja er å betrakte som noe bortimot superprofitt. Slik har næringen bitt seg fast i et mål som nesten uten sammenligning gjør oss til næringen med lavest marginbilde. Byggenæringen er også preget av at vi har en ekstremt lav terskel for nyetableringer, og vi er i dag (blant annet sammen med matprodusentene) en av ytterst få næringer der hvem som helst uten kompetansekrav kan etablere seg. I et slikt totalbilde er det avgjørende at man evner å ta tak i forhold som kan skape andre konkurransefortrinn enn de som uten videre kan kopieres. En god bedriftskultur er et av de beste konkurransefortrinnene som finnes, nettopp fordi det er vanskelig å kopiere. Veidekke har gjennomført flere undersøkelser om virkningen av et bredt medeierskap. Uten unntak har vi hver gang fått slått fast at medeierskap bidrar til økt interesse for, et sterkere engasjement i og ikke minst økt lojalitet til selskapet. Slik sett er medeierskap blitt en viktig måte å håndtere de utfordringene jeg her har pekt på. Det skaper en økt nærhet mellom ansatte og ledelse, er konfliktforebyggende, og stimulerer til økt innsats som kan oppveie mye av stordriftsulempene. Og på grunn av det sterke medeierskapet tror jeg heller ikke at 5 % på bunnlinja representerer noe absolutt tak for hva vi kan oppnå av lønnsomhet.

Jeg har tidligere også pekt på at et viktig mottiltak for å hindre fremtidige finanskriser vil være å stimulere til økt privat sparing, ikke minst i form av kjøp av aksjer i egen bedrift. Dette er både en langsiktig spareform og det er motiverende både for den enkelte og bedriften de jobber i. Slik sett tror jeg myndighetene vil se til selskaper som Veidekke når de skal se etter løsninger som kan forebygge fremtidige finanskriser.

Dessverre er det slik at det å drifte en aksjeordning for ansatte også er forbundet med betydelig frustrasjon. Bare i Veidekke er vi nødt til å bruke store ressurser for å hjelpe ansatte med skjemaer, regler og skatt. Det er derfor gode grunner til å løfte frem forslaget som Aksjonærforeningen har lansert om å gi vanlige aksjesparere mulighet til å bruke samme fritaksmodell for skatt som aksjeselskap, en såkalt konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). I dag må en vanlig medeier blant de ansatte i Veidekke betale 28 % skatt på utbytte, selv om pengene utelukkende brukes til å kjøpe flere aksjer i Veidekke. Et aksjeselskap eller store institusjonelle eiere som for eksempel aksjefond og privat investeringsselskaper slipper å betale skatt før pengene tas ut til andre formål enn å investere i aksjer. En vanlig medeier beskattes dermed hardere og har færre penger å investere på nytt enn de mer profesjonelle investorene. Ved å gi vanlige medeiere mulighet til å ”låse” pengene på en slik kontor, under forutsetning av at de investeres i nye aksjer, vil private aksjonærer få samme betingelser som aksjeselskaper, og en betydelig forenklet skatterapportering. Dette er et spørsmål om å ta i bruk nødvendige incentiver som kan bidra til fremtidig verdiskaping, sikring av arbeidsplasser og forebygge fremtidige finanskriser.

Medeierskap er blitt en viktig sak for mange bedrifter i Norge, og kanskje spesielt i byggenæringen. Det bør myndighetene følge opp.