Konjunkturoppgangen fortsetter

Det ventes fortsatt lave renter, lav inflasjon og høyere vekst i norsk økonomi framover, men bare svak nedgang i arbeidsledigheten, melder SSB.

Konjunkturoppgangen i norsk økonomi har nå vart i ett år, men produksjonsveksten de siste par kvartalene har ikke vært høy. Også internasjonalt er konjunkturoppgangen moderat. Både i Norge og i utlandet er oppgangen godt hjulpet av lave renter, og husholdningenes etterspørsel har bidratt mye til veksten. I Norge har også økte investeringer i petroleumsvirksomheten gitt klare vekstbidrag. Dessuten gir den internasjonale oppgangen stimulanser til tradisjonell norsk eksport. Etter at effektiv kronekurs synes å ha stabilisert seg på et mer normalt nivå og et moderat lønnsoppgjør er i havn, er situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter nå bedret. På mange måter er altså utviklingen i de faktorene som bidro til konjunkturnedgangen gjennom 2001 og 2002 nå i ferd med å bli reversert. At konjunkturoppgangen er moderat både i Norge og internasjonalt merkes kanskje først og fremst i at bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden. Det har også betydning for inflasjonen, som internasjonalt ikke viser tegn til å øke dersom man ser bort fra impulsene fra økte oljepriser denne våren. Den sterke utbyggingen av ny produksjonskapasitet i flere asiatiske land er dessuten et slags tilbudssidesjokk som for mange vestlige land bidrar til å holde inflasjonen nede på tross av konjunkturoppgangen. På den annen side bidrar de asiatiske landenes høye vekst til økt press og høyere priser på flere internasjonale råvaremarkeder ikke minst oljemarkedet. Det kan få sentralbankene til å øke rentene som et forebyggende tiltak for å hindre økt inflasjon lenger fram i tid. Gitt så ikke skjer, og gitt at konjunkturoppgangen internasjonalt fortsatt blir moderat, vil rentenivået kunne holde seg lavt i lang tid framover. I så fall ventes oppgangen i norsk økonomi å forsterkes de nærmeste to årene uten at inflasjonen når et nivå som tilsier noen vesentlig endring i pengepolitikken. BNP-veksten for Fastlands-Norge vil kunne bli på 3 prosent eller over både i 2004, 2005 og 2006. Arbeidsledigheten vil trolig synke svakt, fra 4,3 prosent i 2004 til 3,8 prosent i 2006, godt over nivået på 3,2 prosent under forrige høykonjunktur i 1998. For Norge er det noen spesielle momenter knyttet til usikkerheten rundt oljeprisen. Høye oljepriser kan føre til høyere oljeinvesteringer og en mer ekspansiv finanspolitikk, selv om vi allerede i dag bruker mer oljepenger enn hva vi burde ifølge handlingsregelen for finanspolitikken. Dette ville bidra til å forsterke og forlenge konjunkturoppgangen i Norge. Beregninger viser imidlertid at prisveksten ikke behøver å bli veldig berørt av dette.