Flere tilskuere enn spillere

Som entreprenørleder ser jeg eksempler daglig på dette. Jeg tror det er nødvendig å reflektere over om myndighetene og bransjen ønsker denne utviklingen, - og om dette gir den kvaliteten og verdien for pengene som er meningen. Hvis det i det hele tatt er tenkt at det skulle bli slik... Min påstand er at utviklingen mot mer byråkrati er feil vei å gå. Planlegging og bygging er, eller bør være, mer praktisk enn teoretisk. Noen eksempler:

• I en konkret reguleringssak vi arbeider med er det 7-8 overordnede og lite presise statlige og kommunale dokumenter som knapt viser til eiendommen reguleringsforslaget må vurderes opp mot. Hvert dokument er på mellom 40 og 200 sider. Noen av dokumentene er ikke vedtatt, men forslag, og noen henviser til andre som henviser tilbake. Man går i sirkel uten å bli særlig klokere. Enkelte instanser må uttale seg fire ganger til reguleringsforslaget før det sendes fra administrativ til politisk behandling.

• I en annen sak påviste kommunen, rett nok, en feil senterlinje i plankartet på en fremtidig vei. En ubetydelig feil mener vi, som man kunne rette opp i etter hvert uten at dette hadde konsekvenser for selve saken. Planen ble avvist og sendt i retur med informasjon om at kommunen kunne rette på dette mot et honorar. Gebyret for å behandle plansaken var allerede før dette høyere enn rådgivers samlede honorar for å utarbeide planen.

• Ved prosjektering av offentlig vei i Oslo blir man kasteball mellom politiet, veimyndighetene, friluftsetaten og plan- og bygningsetaten. Hver etat svarer at man ikke kan uttale seg før de andre har kommet med sine svar og uttalelser.

• Vi har fått ny Plan - og bygningslov med tilhørende forskrifter. Både SAK10 og TEK10 innføres gradvis. Veilederen til TEK10 kommer sigende etter hvert, og de forskjellige områdene i forskriften har forskjellige innførings- og overgangsordninger. Veilederen foreligger ikke i papirkopi, men oppdateres, suppleres og korrigeres kontinuerlig på nettet med store bokstaver "foreløpig" på hver side. Kanskje det ville være mer hensiktsmessig å ha veiledningen klar samtidig som forskriften innføres og at det var lettfattelig når forskriften gjaldt fra? Satt på spissen så har vi i dag en teknisk forskrift uten anvisning om hvordan noen av kravene skal løses. Hadde jeg vært litt mere konspiratorisk anlagt hadde jeg kunnet tro at byråkratene og konsulentene koser seg i den forvirringen dette skaper. Men jeg er ikke konspiratorisk. Jeg tror at vi får det vi fortjener. Antall byråkrater øker i offentlig forvaltning, og det er naturlig de lager mat til seg ubevisst. Dessuten har vi som bransje sannsynligvis vært restriktiv innføringer av skjerpede forskriftskrav og dermed foreslått relativt uoversiktlige overgangsordninger.

Det burde være med lover som med klær, - at de lages så de passer for de som skal bruke dem. Her kan det virke som om klærne passer bedre for skredderne mens de hemmer brukerne.

Jeg skjønner og erkjenner behovet av at planlegging og bygging alltid vil være en dragkamp mellom allmennhetens representanter og den enkelte ivrige aktør, men dette må være i balanse. Jeg lurer på om ikke det nå tipper litt over mot den ene siden?

La oss derfor få noen av tilskuerne ut på banen som spillere, så får vi gjort mer - og så vi får bedre resultater for de samme pengene!

... og de tilskuere som blir igjen, og som vi selvsagt trenger, må huske å heie fram gode resultater. Uavgjorte kamper med forlenget spilletid dreper interessen i det lange løp!