BA med i handlingsplan mot økonomisk kriminalitet

Regjeringen prioriterer økt innsats mot økonomisk kriminalitet og lanserer ny handlingsplan med tiltak rettet mot flere samfunnsområder. Byggenæringen er viet et eget kapittel i handlingsplanen. Den nye handlingsplanen skal gjennomføres i løpet av tre år.

Her følger kapittelet i sin helhet: Bygg- og anleggsbransjen er et område som fremover vil bli gjenstand for skatte- og avgiftsmyndighetenes oppmerksomhet. I denne bransjen vet man nokså sikkert at omfanget av så vel skatte- og avgiftskriminalitet som annen økonomisk kriminalitet har økt de siste årene, se blant annet rapporten «Seriøsitet i byggenæringen» som Byggenæringens Landsforening utarbeidet i 2003. Problemet består særlig i at det eksisterer mange useriøse entreprenører som på ulike måter unndrar seg betaling av pliktige skatter og avgifter. Eksempelvis kan enkelte foretak holde det meste av sin omsetning hemmelig for myndighetene. Andre unnlater å innberette lønn for ansatte, og konstruerer utgiftsposter i regnskapene som i realiteten er betalt de ansatte skattefritt. På denne måten vil også i en del tilfeller merverdiavgift, som ikke er betalt, urettmessig, utbetales skattyter. Problemene forsterkes ytterligere ved at det er mange utenlandske aktører i bransjen, både personer og foretak. Kontrollen av disse er særlig vanskelig. Ved utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 må det forventes at problemene kan bli ytterligere forsterket. Rapporten «Seriøsitet i byggenæringen» inneholder flere forslag som det kan være aktuelt å følge opp. Det gjelder blant annet forslaget om etablering av felles bransjenormer og -regler med sikte på skjerpede kontraktsbestemmelser og kontrollrutiner for å motvirke konkurransevridning og hindre bruk av svart arbeidskraft. Mange land har hatt lignende problemer med svart arbeid i denne bransjen. Noen av disse, blant andre Nederland fra 1982 og Storbritannia, Irland og Tyskland fra 2002, har innført regler om plikt for hovedentreprenør til å stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter, alternativt solidarisk betalingsplikt for hovedentreprenør. Sverige vurderer innføring av slike regler.30 Reglene i disse landene har visse ulikheter. Man kan grovt skille mellom et obligatorisk og et frivillig system. Det obligatoriske systemet innebærer at hovedentreprenør ved hver utbetaling til underentreprenør skal avsette en viss prosent av det fakturerte beløpet eksklusiv moms. Det kan gjøres fradrag for materialkostnader. Avsetningen, som skal betales inn på en sperret skattekonto, skal dekke skatt og avgift som påløper lønnskostnadene til underentreprenør. Det obligatoriske systemet er det mest effektive for å sikre det offentliges krav. En svakhet ved det er at underentreprenørens likviditet svekkes vesentlig. Materialkostnader kan imidlertid unntas, og da vil likviditetssvekkelsen være mindre. Det frivillige systemet (innført i Nederland fra 1982) pålegger ikke hovedentreprenøren å foreta slik skatteavsetning som under det obligatoriske systemet. I stedet blir han medansvarlig for samtlige underentreprenørers betalingsplikt for skatter og avgifter. Det gjelder også for underentreprenørens underentreprenører. Og underentreprenøren er igjen ansvarlig for sine underentreprenører. Dette omtales som såkalt kjedeansvar. Myndighetene kan alltid gå på den over i kjeden. En korresponderende personlig betalingsplikt påligger også enkelte i ledelsen av det betalingspliktige foretaket. Den betalingspliktige kan beskytte seg mot ansvar ved å kreve at underentreprenøren setter penger inn på sperret konto. Det skal vurderes om det bør innføres et ansvar for hovedentreprenøren for å betale skatter og avgifter i hele entreprisen.