Les Byggeindustrien digitalt
Bransjeforeningen for norske bergverksbedrifter kommer med denne reaksjonen i et brev til Direktoratet for naturforvaltning (DN), som nå behandler et forslag fra Fylkesmannen i Finnmark om å utvide nasjonalparken i Kautokeino og Karasjok kommuner med cirka 300 kvadratkilometer til 1.710 kvadratkilometer.
Sterkt omstridt
Fylkesmannens forslag er sterkt omstridt. Både de to berørte kommunene og Finnmarkseiendommen har gått imot å utvide nasjonalparken. På den annen side har for eksempel SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) i et brev til DN nylig argumentert for en enda større utvidelse enn det fylkesmannen har foreslått.
SABIMA legger særlig vekt på verneverdiene knyttet til skogen i dette området langs elva Anárjohka sørøst på Finnmarksvidda. I Norge finnes det knapt andre skogområder om kan vernes med mindre reell konflikt med skogbruksinteressene, skriver daglig leder Rune Aanderaa i SABIMA i brevet til DN.
– Bærekraftig bruk
Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri forsikrer i sitt brev til DN at også hennes organisasjonen er «opptatt av vernetanken, som i seg selv er prisverdig». Hun argumenterer likevel med at denne vernetanken «ikke må sette fullstendig stengsel for skånsom og bærekraftig bruk av områder, også til inngrep som bergverksdrift.»
Norsk Bergindustri skriver at «verden skriker etter mineralske ressurser». Organisasjonen minner om at selskapet Store Norske har en rekke undersøkelsestillatelser i området, og at bergverksvirksomheten på finsk side av riksgrensen har et betydelig omfang. På norsk side av grensen er det kjente gullmineraliseringer i løsmassene. Boring er nødvendig for å finne kildene for disse gullforekomstene i fast fjell, blir det påpekt.
Norsk Bergindustri mener at det er «feil signal nå å verne et område som er såpass geologisk interessant og hvor man ennå vet for lite om hva som befinner seg hvor.»