Til tross for at regjeringen i 2007 iverksatte tiltak som skulle bidra til en moderat lønnsutvikling i de statlige selskapene, ble lønnsutviklingen for toppsjefene mindre moderat enn i perioden før tiltakene ble iverksatt. Det viser en kartlegging Riksrevisjonen har gjort over utviklingen av lederlønninger i 42 statlige selskaper i årene fra 2007 til 2009.

Mens ledere i det private næringslivet i stor grad ble rammet av finanskrisen og måtte redusere sine lønninger med i gjennomsnitt 6 prosent i denne perioden, opplevde de statlige toppsjefene at lønna gikk til værs med 11 prosent.

– Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om eierdepartementene i tilstrekkelig grad har lagt vekt på hensynet til moderasjon i lederlønninger, heter det i Riksrevisjonens rapport.

Styrene ansvarlige

Økningen i de statlige lederlønningene de to siste årene knytter seg i hovedsak til fast lønn.

– Styrene i de statlige selskapene har hatt mulighet til å vise større moderasjon i lederlønnsfastsettelsen, særlig i en tid hvor den generelle økonomiske utviklingen tilsa moderasjon, sa riksrevisor Jørgen Kosmo da han presenterte rapporten torsdag.

Han er også opptatt av åpenhet om lønnspraksis og mener at det hadde vært naturlig at flere heleide statlige selskaper offentliggjorde lønn og godtgjørelser for alle ledende ansatte.

Etiske retningslinjer

Riksrevisjonens gjennomgang viser også at 11 av 70 selskaper ikke har utarbeidet etiske retningslinjer, og bare halvparten av selskapene har lagt ut sine retningslinjer på internett. 13 av selskapene som har etiske retningslinjer, svarer at de ikke har omtalt antikorrupsjon.

– Med det sterke søkelyset på korrupsjon og misligheter er det skuffende at så mange bedrifter fortsatt mangler etiske retningslinjer. Den viktigste betingelsene for at dette tas alvorlig er at det finnes slike retningslinjer, sier Kosmo.

Riksrevisjonen peker også på at selskapene ikke ivaretar godt nok sitt samfunnsansvar. Børsnoterte selskaper og noen andre av de statlige selskapene kommer godt ut, men rundt 45 prosent av selskapene har for eksempel ikke utarbeidet standardkrav om samfunnsansvar i kontrakter med selskapets underleverandører.