Fortsatt moderat vekst i norsk økonomi

Etter å ha falt gjennom vinterhalvåret 2002/2003 kom et omslag 2. kvartal 2003. Oppgangen de fire siste kvartalene har imidlertid vært moderat. Foreløpige tall viser en økning i BNP for Fastlands-Norge på 0,5 prosent, mens gjennomsnittlig vekst i de tre siste kvartalene i fjor var 0,9 prosent. Veksten i fastlandsøkonomien kan i all hovedsak tilskrives økt aktivitet i varehandel og tjenestenæringene. Bruttonasjonalprodukt for økonomien som helhet, der oljevirksomheten og utenriks sjøfart er inkludert, økte med 1,0 prosent. Se nasjonalregnskapets temaside for begrepsforklaringer, etc. I industrien har det sesongjusterte bruttoproduktet vært på samme nivå i de tre siste kvartalene. Det har vært nedgang i blant annet verfts- og nærings- og nytelsesmiddelindustrien, mens tallene viser vekst for metall- og grafisk industri. Innenfor utvinning av råolje og naturgass ser vi en forholdsvis sterk sesongjustert oppgang både i 4. kvartal 2003 og 1. kvartal 2004 etter en svak utvikling gjennom de tre første kvartalene av 2003. Veksten i bruttoproduktet på 3,4 prosent i 1. kvartal kan først og fremst relateres til økt produksjon av naturgass. Sterk utvikling i husholdningenes konsum Den sterke veksten i husholdningenes forbruk siden slutten av 2002, fortsatte også inn i 2004. Samlet forbruk i husholdningene økte med 1,8 prosent i 1. kvartal, viser de sesongjusterte volumtallene. Varekonsumet vokste tilsvarende og det som bidro til denne oppgangen var først og fremst husholdningenes kjøp av klær og sko, samt matvarer og biler. Veksten i tjenestekonsumet var moderat, mens husholdningenes forbruk i utlandet vokste sterkt fra 4. til 1. kvartal i år. Ser vi disse to størrelsene under ett, var oppgangen på 1,5 prosent i 1. kvartal i år. Dette var på linje med utviklingen i de to foregående kvartalene. Den svake utviklingen i konsumet i offentlig forvaltning fortsatte. Foreløpige tall viser en sesongjustert oppgang på 0,2 prosent i 1. kvartal. Kommunalt konsum vokste i tilsvarende periode med 0,5 prosent. Dette skyldes først og fremst en oppgang i det individuelle konsumet i kommunene, se egen boks. Fra 1. mai ble maksimalpris for foreldrebetaling i både private og kommunale barnehager innført. Statsstøtten til barnehager økes for å kompensere for bortfallet av foreldrebetalingen. Allerede høsten 2003 økte støtten og ga kommunene muligheter for gradvis å redusere barnehagesatsene. I nasjonalregnskapet er virkningen av en endring i finansieringen av barnehager at konsumet i husholdningene går ned, mens konsumet i offentlig forvaltning øker tilsvarende. Siden all statsstøtte, enten den går til drift av kommunale eller ikke-kommunale barnehager, kanaliseres via kommunene, betraktes dette som individuelt konsum i kommuneforvaltningen. Det personlige (individuelle) konsumet av barnehagetjenester definert som summen av konsumet i husholdninger og individuelt konsum i offentlig forvaltning, påvirkes dermed ikke av innføringen av maksimalpris. Lavere investeringer Foreløpige tall for bruttoinvesteringer i fast kapital tyder på lavere investeringsaktivitet i Fastlands-Norge. Regnskapet viser en nedgang på 1,7 prosent i 1. kvartal i år, som er forlengelse av en tendens siste tre år. De sesongjusterte kvartalstallene viser forskjellig investeringsforløp mellom fastlandsnæringene; mens investeringer i industri og bergverk falt med 4,1 prosent, økte boliginvesteringene med 1,2 i 1. kvartal i år. Sterk importvekst - redusert handelsoverskudd Handelsoverskuddet med utlandet i løpende priser ble redusert med nesten 5,7 milliarder kroner i 1. kvartal i år, viser de sesongjusterte kvartalstallene. I volum økte samlet import med 2,1 prosent fra 3. til 4. kvartal i fjor og 2,9 prosent i 1. kvartal i år, etter tilnærmet nullvekst i de tre første kvartalene i 2003. Oppgangen henger først og fremst sammen med en forholdsvis sterk vekst i import av tradisjonelle varer, som økte med 4,6 prosent i 1. kvartal. Det største bidraget kom fra import av verkstedprodukter, men også import av personbiler har hatt sterk vekst de to siste kvartalene. For import av tradisjonelle varer viser regnskapet en prisoppgang på 1,7 prosent fra 3. til 4. kvartal, og en økning på 0,8 prosent fra 4. til 1. kvartal i år. Prisutviklingen påvirkes av prisforløpet for raffinerte oljeprodukter. Regnet uten raffinerte oljeprodukter var veksten i 4. og 1. kvartal henholdsvis 2,1 og 0,6 prosent. Importen som andel av BNP Fastlands-Norge, har økt fra 38,3 til 39,2 prosent fra 4. til 1.kvartal i år. Etter at eksport av tradisjonelle varer økte med 1,5 prosent i volum fra 3. til 4. kvartal i fjor, var den sesongjusterte nedgangen på 0,4 prosent i 1. kvartal. Dette kan i hovedsak knyttes til en eksportnedgang for bergverks- og verkstedprodukter. I motsatt retning trekker en relativt sterk vekst i eksport av metallprodukter. Færre sysselsatte Antall sysselsatte personer viser ifølge de sesongjusterte kvartalstallene tilnærmet uendret nivå gjennom 2003 og en svak nedgang i 1. kvartal 2004. Til sammenligning gikk utførte timeverk svakt opp fra 4. i fjor til 1. kvartal i år. Det er lagt til grunn økt overtid i enkelte næringer. Det er første gang kvartalsregnskapet publiserer sesongjusterte tall for sysselsetting og utførte timeverk. Usikkerheten i disse beregningene er derfor større enn normalt. Veksten i lønn per normalårsverk i alt er beregnet til 2,8 prosent ifra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Dette er samme vekst som fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Veksten i lønn per normalårsverk var avtagende gjennom fjoråret. Statistisk sentralbyrå publiserer nå for første gang kvartalsvise tall for lønn per normalårsverk og lønnskostnader. Beregningene bygger på flere kilder, blant annet SSBs kvartalsvise lønnsindeks som viser endringer i gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte lønnstakere. For næringer uten kvartalsvis lønnsstatistikk utnyttes informasjon om lønnsoppgjørene. Andre viktige kilder er foreløpige regnskapstall for statlig og kommunal forvaltning. Lønnsberegningene er nær knyttet til sysselsettingsberegningene i kvartalsvis nasjonalregnskap. Siden datagrunnlaget er ufullstendig, er de kvartalsvise lønnsberegningene preget av stor usikkerhet. For flere detaljer,klikk her. For industrien var oppgangen i lønn per normalårsverk fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år på 4,3 prosent, mens veksten i offentlig forvaltning var på 1,0 prosent. Reviderte tall for 2003 Statistisk sentralbyrås publiseringssyklus for nasjonalregnskapet innebærer at det ved første gangs publisering av tall for 1. kvartal i juni måned også blir publisert nye reviderte regnskapstall for hele det foregående regnskapsåret. De reviderte tallene for 2003 er fremdeles å betrakte som foreløpige tall, inntil endelige tall foreligger om lag to år etter årets utløp. De reviderte årstallene for 2003 viser på volumsiden en oppjustering i samlet anvendelse på 0,2 prosentpoeng. Årsveksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge er revidert ned med 0,1 prosentpoeng. Veksten i volumet i samlet eksport er klart oppjustert, fra 0,1 prosent til 1,2 prosent. Sistenevnte har dels sammenheng med innarbeiding av nye priser fra utenrikshandelsstatistikken for gasseksport og dels at eksporten av brukte skip og plattformer var større enn tidligere antatt. Total import er oppjustert fra en vekst på 1,8 prosent, til en vekst på 2,2 prosent i 2003. Det er små endringer i konsumet i husholdninger og i offentlig forvaltning. I statsforvaltningen har konsumet blitt revidert ned med 0,5 prosentpoeng, mens konsumet i kommuneforvaltningen er oppjustert med 0,7 prosentpoeng. Investeringene i offentlig forvaltning, både stat og kommune, er revidert opp. De nye tallene viser en investeringsvekst på 10,1 prosent mot 2,9 prosent i de første anslagene. Bakgrunnen for revisjonen av tallene for offentlig forvaltning er blant annet at Statistisk sentralbyrå har fått tilgang til ny og mer dekkende regnskapsrapportering fra kommuner og fylkeskommuner.