Rammevilkår for småkraftverk hva kreves av tillatelser

Advokat Ola Brekken Haavind Vislie AS Det kan bidra til at man ikke får seg overraskelser underveis, som kan får store konsekvenser for framdrift og økonomi i prosjektet.. Utbygging av kraftverk er i utgangspunktet en meget omfattende og kostbar prosess, også på det rettslige plan. Selv om myndighetene er i ferd med å legge til rette for enklere saksbehandling, slik det redegjøres for i artikkelen, er det forstsatt viktig å kjenne til de forutsetninger som må være oppfylt før utbygging og drift kan starte. Her gis en oversikt over de viktigste elementene. Småkraftverk omfatter både micro- mini- og småkraftverk . Det er hensiktsmessig å avgrense mot kraftverk som utløser behandling etter vassdragsreguleringsloven. Det vil i tilfelle kreve en helt annen form for saksbehandling. Inntil videre er det satt grenser for grunnrenteskatt og hjemfall som er lite gunstige for utbygging av mindre kraftverk. Her arbeides det med endringer av grensene til henholdsvis 5 MW og 4000 naturhestekrefter, noe som vil bidra til enklere saksbehandling. Etablering av et småkraftverk forutsetter at både privatrettslige og offentligrettslige rammevilkår må være på plass. Den privatrettslige side av saken gjelder forholdet til de private rettigheter som berøres av anlegget. Den offentligrettslig side gjelder de tillatelser og vedtak som kreves fra offentlige myndigheter for å bygge ut og drive et kraftverk. Det siste er utvilsomt den største utfordringen. Antall småkraftverk og saksbehandlingstiden vil langt på vei være avhengig av vektleggingen av behov for energi og kraftproduksjon som næring i forhold til verneinteresser. Privatrettslige vilkår For å bygge ut et vassdrag, må tiltakshaver ha rådighet over fall, grunn og alle andre rettigheter som er nødvendige for utbygging og drift av kraftverket. Dersom utbyggingen bare berører utbyggers egne interesser, er dette uproblematisk. I motsatt fall må rettighetene erverves. Det kan skje frivillig ved avtale, eller ved ekspropriasjon. Rettighetene som må erverves omfatter den positive rådighet utbygger må ha som fallrettigheter, grunn til inntaksdam, kraftstasjon m.v. samt adkomstrettigheter og andre rettigheter som gjennomføring av utbyggingen forutsetter. Utbygger må også skaffe seg de negative rettigheter som ligger i at man må ha rett til å påføre eventuelle skader og ulemper som følge av utbyggingen, f.eks. oppdemming, skade på fiske m.v. Det er i utgangspunktet full avtalefrihet på dette området. Det gunstigste er selvsagt at man får en avtale som omfatter alle relevante forhold. Det kan imidlertid også tenkes en kombinasjon, der man oppnår en avtale som gir adgang til utbygging, men overlater fastsettelse av erstatning helt eller delvis til skjønn, såkalt avtaleskjønn etter skjønnsloven § 4. Ved denne type utbygginger er ekspropriasjon neppe så aktuelt. Det kan imidlertid tenkes i kombinasjon med frivillige avtaler, f.eks. slik at man har avtale med falleiere, men må holde skjønn i forhold til andre som blir berørt uten at de drar nytte av utbyggingen. Offentligrettslige vilkår NVE er den sentrale instans når det gjelder den offentligrettslige side av saken. Hvorvidt det kreves tillatelse fra andre organer, er avhengig av utbyggingens størrelse og virkninger, og i hvilken utstrekning det kan gjennomføres samordning av saksbehandlingen. Utbygging av et småkraftverk vil kreve konsesjon etter vannressursloven av 2000, dersom den har en nevneverdig virkning på allmenne interesser, jf lovens § 8. Definisjonen av allmenne interesser er i denne sammenheng vid. Etter min oppfatning må man som utgangspunkt regne med at utbygging av et småkraftverk krever konsesjon, i alle fall dersom det utnytter større deler av vannføringen i et vassdrag og omfatter anleggsinngrep av et visst omfang. Dreier det seg om et vernet vassdrag, er regelen i dag at det ikke er tillatt å bygge ut kraftverk. Også på dette punkt er det foreslått oppmyking av regelverket, slik at det kan gis tillatelse til kraftverk opp til 5 MW. Vannressursloven har regler om forholdet til vassdragsreguleringsloven og om samordning av tillatelser. Det er også særlige regler om behandling av søknad og om konsesjonsvilkår. NVE har i 2002 gitt ut en veiledning om behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke vassdrag og grunnvann. Det videre gitt ut en veileder om planlegging, bygging og drift av små kraftverk (NVE Veileder 2/2003), som også omfatter de offentligrettslige sider av prosessen. NVE har avgjørelsesmyndighet når det gjelder småkraftverk opp til 5 MW effekt. NVE har samtidig kompetanse til å treffe vedtak om ekspropriasjon, dersom dette kreves, for utbygginger opp til samme størrelse og mindre reguleringer. Større utbygginger og saker av prinsipiell betydning avgjøres av OED. I prinsippet gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser ved siden av vannressursloven. Det kan imidlertid finne sted samordning etter vannressursloven § 20. Kravene etter plan- og bygningsloven er avhengig av utbyggingens størrelse og de krav kommunen setter, bl.a. i kommuneplan eller reguleringsplan. Forutsatt at tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan eller bebyggelsesplan, er imidlertid vannkraftanlegg unntatt fra plan- og bygningslovens regler om saksbehandling og kontroll, dersom anlegget har vært underlagt konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Dette følger av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker av 1997 § 5. Utbygging av kraftanlegg forutsetter at man enten er eier av vannfallet fra før av eller får konsesjon for å erverve det etter ervervsloven av 1917. Kravet om konsesjon gjelder imidlertid ikke for vannfall som utgjør mindre enn 1000 naturhestekrefter. Det er som nevnt fremmet forslag om økning av grensen til 4000 naturhestekrefter for å gjøre saksbehandlingen av småkraftverk enklere, samtidig som statens hjemfallsrett ikke lenger vil gjelde for slike kraftverk. Det kreves også konsesjon etter energiloven for produksjon og overføring av elektrisk kraft med høy spenning. Også andre lovbestemmelser kan komme inn, alt etter hvilken virkning utbyggingen har, for eksempel lov om naturminner og forurensingsloven. Haavind Vislie AS er sterkt engasjert på energisektoren og har bl.a. utgitt kommentarutgave til vannressursloven og energiloven og har allerede erfaring med de utfordringer man står overfor ved utbygging av småkraftverk, som nå skyter fart.