Les Byggeindustrien digitaltI sentrum for dialogmøtet i et stappfullt kulturhus sto Sandra Maryam Moe som leder stiftelsen Alnor. Den sunnimuslimske menigheten driver moské i Tromsø i dag, men vil bygge en ny arktisk moské i Tromsø. Da nyheten om at praktbygget skulle finansieres med 20 millioner kroner av en saudiarabisk forretningsmann slapp for to år siden, ble planene hilst velkommen i Tromsø.
Pengegaver
Men etter en artikkelserie i avisa Nordlys med kritisk søkelys på at det andre steder har fulgt føringer med saudiarabiske pengegaver, har debatten gått høyt i Tromsø. Frykten er stor for at den strenge saudiarabiske statsreligionen wahhabisme skal følge pengegavene fra den ukjente forretningsmannen.
På dialogmøtet i regi av Minoritetspolitisk tenketank kom også denne frykten fram fra den andre grupperingen som driver moské i Tromsø. Alnor ble utfordret til å være åpen om hvem som finansierer dem.
– Vi har 20 års erfaring med toleranse for muslimer i Tromsø. Vi er mange og trenger en ny moské. Men jeg vil ikke ha en moské med hvilken som helst finansiering, sa en tidligere imam i det andre muslimske trossamfunnet i Tromsø, Islamsk senter for Nord-Norge.
Vil spørre giveren
Alnorlederen sa at hun hadde lovet den saudiarabiske forretningsmannen at han skulle få være anonym giver. Hun brøt ikke dette løftet i den to og en halv time lange moskèdebatten i Tromsø onsdag.
– Han ønsket ikke å være offentlig. Jeg har gitt ham mitt ord. Da jeg snakket med ham følte jeg ikke at det var et problem. Men jeg ser nå at det gir grobunn for spekulative oppslag mot oss. Vi blir nå nødt til å ta en ny dialog med giveren og høre om det er grunnlag for at vi kan legge fram et navn, sier Sandra Maryam Moe til NTB.
For alle, nesten
Hun la vekt på at den planlagte moskeen skal være åpen for alle muslimer. Men da hun ble presset på spørsmålet, kunne hun ikke garantere at sjiamuslimer skulle kunne bruke moskeen i feiringen av en særegen høytidsdag.
– Vi vil gå i dialog med dem slik at de også kan feire, sa Sandra Maryam Moe i debatten.
Nordlys ble berømmet av mange for å ha tatt tak i vanskelige spørsmål. Men Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen svarte ikke på spørsmål fra moren til en ni år gammel muslimsk jente i Tromsø. Hensynet til denne jenta var årsaken til at en Tromsø-skole valgte kjønnsdelt svømmetrening for alle elevene.
– Hvordan går det an å skrive slik. Nordlys og Frp er enige. Men et ni år gammelt barn kom hjem til meg og sa: Mamma det er noen som kaller meg terrorist, sa moren.
Nye stemmer
Sjefredaktør Amundsen sa seg imidlertid glad for at det kom nye muslimske stemmer fram under møtet.
– Nå kommer det ulike stemmer fra det mange av oss opplever som en gruppe. Jeg håper at Nordlys kan bringe mer av disse stemmene. Vi er ikke ferdige med å skrive om det muslimske Tromsø.
Initiativtaker og debattleder Abid Raja er godt fornøyd med det første dialogmøtet utenfor Oslo i regi av Minoritetspolitisk tenketank.
– Det var helt stappfullt her i Kulturhuset. Folk satt opp over galleriet og ble værende i over to timer. Tromsø har svart veldig bra på utfordringen med å ta i en vanskelig sak. De har vært ærlige og oppriktige med bekymringene sine samtidig som de har vært ærlige og oppriktige om at de vil ha en moské, sier Raja til NTB.