Klimakamp og vindmøller

Kryssende hensyn skaper konflikter om så godt som alle nye kraftprosjekter. Selv SV kjemper mot vindmøller utenfor Lofoten.

Derfor halter regjeringens satsing på fornybar energi, derfor er det støy rundt kraftlinjene i Hardanger og derfor stunder det mot kraftkrise i Midt-Norge denne vinteren også.

Eksempelet SV er i grunnen ganske talende. Partiet er like mye for vindmøller som det er imot oljeplattformer utenfor Lofoten. Hensynet til fiskeriressursene er hovedforklaringen på at partiet også sier nei til havvindmøller her. SV er nemlig fanget av egen argumentasjon. Ifølge partiet er sokkelen utenfor Lofoten for smal til at fiskerinæringen og oljeindustrien kan leve side om side. Men havvindmøller vil ikke gjøre sokkelen større, og dermed er også de som vil tjene penger på vind i arealkonflikt med kystfiskerne.

På etterskudd

En rapport som ble avgitt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) i forrige måned identifiserer 15 områder langs norskekysten som kan egne seg til offshore vindkraft.

Forutsetningen er selvsagt massive subsidier fra staten, for de kommersielle aktørene står ikke akkurat i kø for å bygge ut vindkraft til havs. Men selv om rammebetingelsene skulle komme på plass, ligger det an til større eller mindre konflikter i alle disse områdene. Utviklingen av flytende vindmøller har ennå ikke tatt helt av, og bunnfaste møller kan ikke plasseres ut på større dybder enn 70 meter. Det gjør konflikten med kystfiskerne åpenbar.

Sjøfugl og sjøpattedyr må også tas hensyn til, anfører rapporten. For ikke å glemme frilufts- og reiselivsinteressene. Eller skipsfart, oljenæring og Forsvarets virksomhet i kystnære områder. Kabler, rørledninger, luftfart og værradarer er også forhold som må behandles med nennsom hånd før møllene kan sende ren energi til land.

Kanskje ikke så rart da, at regjeringen ikke når målet om produksjon av 3 TWh vindkraft innen 2010. Mens Sverige klarer det, vil Norge ifølge Klassekampen kun ha 1 TWh vindkraft ved utgangen av året.

Nei til vannkraft

Norge burde være godt rustet for å forsyne Europa med mengder av ren, fornybar energi. De fleste er da også for å satse på nye energiformer, men det blir bråk når svevende tanker og fagre mål skal konkretiseres. Mange ironiserer over manglende satsing på vindkraft, men de færreste vil ha en møllepark utenfor eget stuevindu.

Bare spør Svein Ove Nordsveen som selger hytter i Engerdal Østfjell. Han frykter at planene om vindmøller i kommunen vil skremme bort potensielle kjøpere ettersom de ender opp «midt i synsfeltet til turistene», som han sier til Østlendingen.

Også småkraftutbygging har sine motstandere. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom fronter i disse dager en egen kampanje under overskriften «Redd elvene». Hovedhensikten er å få vernet 100 elver mot kraftutbygging. 400 vassdrag er vernet fra før.

Dårlig klima

Naturvernere, fotturister, hytteeiere, fuglevenner og fiskere kan med andre ord sette en stopper for regjeringens satsing på fornybar energi. Organisasjonen Vern kysten favner alene 16 lokale aksjonsgrupper mot ulike vindkraftprosjekter. Der i gården beskrives havvindmøller som voldtekt av natur, dyreliv og det maritime miljø. Ifølge aktivistene vil inntil 250 meter høye vindturbiner rasere fiskeri og reiseliv kysten over.

Fra motsatt hold argumenterer Natur og Ungdom. I kampen om klodens framtid, kan man ikke ta estetiske hensyn, sier organisasjonens leder Ola Elvevold.

Miljøbevegelsen snakker heller ikke med samme stemme i alle spørsmål. Mens Naturvernforbundet gjør felles sak med Turistforeningen og aksjonistene i Bevar Hardanger, frykter Bellona og Zero at kraftlinjemotstanden vil hindre en utbedring av strømnettet, noe som trengs for å få opp fornybarandelen.

På slikt svarer Audun Klyve Gulbrandsen i Bevar Hardanger at Bellona og Zero mangler troverdighet fordi de sponses av Statnett. Selv blant miljøvernere er ikke klimaet alltid det beste.