Onsdag 20.10. 2010 klokken 20.10 ble det nye praktbygget til SpareBank 1 SMN åpnet i Trondheim. Miljøbygget setter et nytt preg på Søndre gate og inneholder en rekke spennende momenter.

Det nye bankbygget har allerede rukket å bli et populært bygg i Midt-Norges hovedstad. Arkitektkontoret agraff as har klart kunststykket å gjøre at et bygg på hele 22 000 kvadratmeter, som skal romme 700 ansatte, ikke føles som en koloss i de trange omgivelsene i Søndre gate. Dette har de klart ved å dele bygget opp i fem blokker, med vertikale glasspalter. Dermed blir bygget i realiteten fem bygg, og glir fint inn i omgivelsene. Dette gir også bedre daglys til kontorene.

Agraff fikk oppdraget etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om prosjektet i 2007. Juryen mente at prosjektet gjør målrettet bruk av tomtens iboende muligheter.

– Dette har vært en spennende og lærerik prosess, og at vi er meget fornøyde med resultatet, forteller sivilarkitekt mnal Svend Johnny Breiby i Agraff.

Det gamle ærverdige bankbygget var en del av det gamle hovedkontoret, og det er selvsagt også med som en viktig del av nybygget. Dette bygget er fredet og er rehabilitert i så stor grad som man har tillatt.

Stor kontrakt
Teknobygg Entreprenør har satt opp bygget i en totalentreprise, til en verdi av ca 430 millioner kroner (eks.mva). Utbyggingen er gjort i en samspillkontrakt. De har hatt med seg en viktig medspiller i YIT, som har hatt de tekniske hovedentreprisene på vegne av Teknobygg Entreprenør.

Bygget er satt opp på den samme tomten som det tidligere hovedkontoret. Det ble diskutert å rehabilitere de gamle lokalene, men selv om bygget bare hadde stått i 30 år fant man ut at det var for dårlig til å kunne bygges om til moderne og energieffektive lokaler.

Arbeidet med å rive 70-tallsbygget tok til høsten 2008, og var ikke en del av Teknobygg Entreprenør sin kontrakt. Jobben ble utført av AF Decom.

1. januar begynte arbeidene med å sette opp nybygget. To underetasjer i plassøpt betong sto igjen fra rivingen. Deretter er det satt opp fem nye etasjer. Råbygget består av betongelementer, levert av Spenncon.

Det er benyttet fasadeelementer som ble ferdig produsert i fabrikk, og heist komplette på plass. Dette har gitt en rask og effektiv fremdrift.

Fasadeutrykket består av steinfilser, glass og tre. En veldig synlig detalj ved hovedinngangen er auditoriet som er kledd i kobber. Dette starter inne i bygget og klatrer ut og opp, og er blitt en meget lekker løsning som også er med på å bryte opp en lang fasade.

Komplisert
Utbyggingen i Søndre gate har til delvis vært meget komplisert.

– Det har vært flere utfordringer. Vi måtte fundamentere helt nytt på gamle fundamenter. Her måtte vi gjør mange tilpassinger for å få det slik vi ønsket. Dessuten har vi kirkeruinene i underetasjen på nybygget. Dette er selvsagt vernet og Riksantikvaren har her vært sterkt inne i bildet. Men jeg mener vi har fått til dette på en god måte. Nå er ruinene blitt en severdighet og en viktig del av nybygget, forteller Odd Einar Landsem, prosjektleder i Teknobygg Entreprenør.

Dessuten har Byantikvaren også vært sterkt inne i gamlebanken, som også er fredet.

– Her fikk vi komme inn og gjøre visse rehabiliteringer. Det var ikke alt vi kunne gjøre, men mye er blir restaurert tilbake til gammel stil, og visse deler av gamlebygget er kommet i ny drakt, legger Landsem til. Gamlebygget innholder blant annet en lekker kantine, kontorer og møterom.

I overgangen mellom den gamle og nye delen av banken finnes konferansesalen. Konferansesalen er et auditorium med plass til 150 personer.

I nybygget finnes selvsagt kontorlandskap, møterom og alt annet et moderne hovedkontor skal inneholde.

I førsteetasje er det lagt opp til næringslokaler, med butikker, kafeer og vinmonopol.

– En utfordring har det selvsagt også vært med den trange tomten. Vi har hatt svært liten plass å boltre oss på. Vi har et nabobygg tett inntil og Søndre gate på den andre siden. Dette har selvsagt gitt oss logistikkutforinger og gateleiekostnader på sju millioner kroner. Men vi er kommet i mål på en god måte, sier Landsem.

Totalt hadde Teknobygg Entreprenør rundt 50 underentreprenører/leverandører og 130 mann i produksjon ved maks bemanning på prosjektet, og har det gått med ca 325.000 timer.

Energivennlig
Utbyggerne satte seg tøffe mål når det gjelder å bygge energivennlig. Målet var å få Norges mest energieffektive kontorbygg og landet beste inneklima.

– Målsettingen er et energibehov på under 85 Kwh/m2 i nybygget. Dette er en teoretisk beregnet verdi, fasiten får vi ikke før bygget har vært i drift en tid, forteller Landsem.

Fokusområder for å få til dette har blant annet vært tett bygningskropp, hvor alle fasader er produsert i fabrikk, med ferdig innsatte vinduer med beslag og ferdig isolert med to lag vindsperre og fuktsperre, samt 250 mm isolasjon i fabrikk og 50 mm tilleggsisolasjon på byggeplass.

– Totalt er det benyttet 300 mm isolasjon. Dessuten er en lav U-verdi på glasset (0,7 på ferdig konstruksjon), sier Landsem.

De har også valgt å bruke eksponert betong i bygget. Ett moderne kontorbygg har i de aller fleste tilfeller kjølebehov, og på nattestid kjøles betongen ned ved hjelp av tilførsel av uteluft. Betongen virker da som ett kjøleelement på dagtid. Det er også en kombinasjon av passiv og aktiv solavskjerming, energisparende belysning og datateknisk utstyr samt et moderne styrings- og overvåkningsanlegg styrer energibruken.

YIT har hatt totalentreprise på de tekniske arbeidene, en kontrakt til en verdi av ca 105 millioner kroner.

– Dette har vært en omfattende jobb for oss. Det er et kompleks teknisk bygg, med mange innovative løsninger, forteller Harald Hasfjord, prosjektleder i YIT. Energiforbruket skal holdes så lavt som mulig.

– Vi skal unngå å varme opp bygget. Det betyr at bygget bruker så mye lys som det er nødvendig. Samtidig har banken har investert løsninger slik at det ikke tilføres varme unødig ved at datamaskiner, skjermer og annet brukerutstyr står på døgnet rundt. Anlegget skal hele tiden utytte overskuddsvarme fra bygget (datarom) og kjører det inn i varmeanlegget. Avhengig av behov brukes energien til varme i ventilasjon, radiatorer eller gatevarme, utdyper Hasfjord.

IWMAC Building Technology (IBT) har levert et avansert WEB-basert overvåkningssystem til de tekniske installasjonene i bygget.

Installasjonsgulv
Noe av det mest spesielle i bygget, er nok gulvløsningen. Samspillmodellen gjorde at de kom frem til en uvanlig løsning med tanke på ventilasjon og el. -fremføring. Gulvet er hevet en halv meter over hulldekkene, og dette hulrommet er utnyttet til ventilasjonskammer (fortrengningsventilasjon) samt føringsveier for el og data, og varmeanlegg. Dette har gitt en energivennlig ventilasjonsløsning. Det gir naturlig gjennomstrømming av luft både til ventilasjon, oppvarming og avkjøling.

– Trykker over ventilene er særdeles lavt, med liten motstand i anlegget. Det kjøres med ca 50 m3t på hver ventil i gulvet. Vi ser at luftfordelingen blir veldig bra i rommene, sier Hasfjord

Gulvet gir også en veldig god fleksibilitet med tanke på elektriske punkter.

– Punktene kan nå fritt flyttes rundt om i rommet. Dette gir en fleksibel inndeling av lokaler, og man kan gjøre raske endringer, utdyper Landsem.

Utbyggingen har skjedd i samarbeid med SINTEF Byggforsk og NTNU for å optimalisere energibehovet til bygget.

Kunstskatter

Samtidig som banken forvalter store finansielle verdier, tar de også vare på omfattende kulturelle skatter. I bankens kjeller ligger ruinene av Olavskirken. Dette er trolig stedet Olav den Hellige ble gjemt natten etter at han døde i slaget på Stiklestad. Et av hovedverkene i norsk kunst, Salamandernatten av Kjell Erik Killi Olsen, har fått et spesialbygget utstillingslokale i banken. I resepsjonsområdet har de gjort plass til Nils Aas’ verk Tolv fortellinger. På Bankplassen finnes Håkon Blekens relieff. Dette blir nå mer tilgjengelig for publikum.

Mange vil nok også se på selve bygget som en liten skatt. Særlig på kveldstid gir den spesielle lyskunsten til Sven Påhlssons bygget et særpreg.

Bygget ble formelt overlevert fra Teknobygg Entreprenør til SpareBank 1 SMN 3. november – både før planen og i henhold til budsjett.

Tekst og foto: Arve Brekkhus