- I dag er gevinsten for trafikksikkerheten så stor at det er uaktuelt å stoppe veisaltingen. Vi har ingen andre aktuelle alternativer. Men samtidig må vi bli flinkere til å minimalisere skadevirkningene.

Vegdirektøren var klar under Vegvesens saltkonferanse i Trondheim, som samlet det meste av aktører og kompetanse innen området. Sist vinter ble det brukt 201.000 tonn salt på norske veier for å holde veiene framkommelige og trafikksikre - også om vinteren.

- Det vil i ordets verste forstand være livsfarlig å stoppe og salte veiene. Salting av veiene gir nødvendig effekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten på vinterstid. Mitt utgangspunkt er at trafikksikkerhetsgevinsten er så stor at det ikke kan være aktuelt å stoppe vegsaltingen. I dag har vi dessverre ikke aktuelle alternativer til saltet, sa vegdirektøren.

- Det er en sannsynlighetsovervekt for at saltingen virker ulykkesreduserende. Ulike forskere sier ulike ting, men en ulykkesreduksjon i størrelsesorden 7-22 prosent er sannsynlig, sier Gustavsen.

Men vegdirektøren lovet fornyet innsats i arbeidet med å minimalisere skadevirkningene av veisaltet.

- At saltet har sin skyggeside er uomtvistelig. Dette er alvorlig for vegetasjon og for vannmiljøet langs veiene. Korrosjonsskadene på biler og vegmiljøet er først og fremst et økonomisk spørsmål, men kan også i verste fall gå ut over trafikksikkerheten.

Det meste av saltet brukes på de 15 prosent av veinettet som har ’bar vei’-standard, mens også under spesielle forhold på det øvrige veinettet.

I sitt arbeid med å redusere bruken av veisalt har Statens vegvesen et eget forsknings- og utviklingsprosjekt på området; Salt SMART. I tillegg vil driftskontraktene med entreprenørene videreutvikles og det satses på opplærings- og kompetansebygging innen bransjen.