Nordmenn har tjent på finanskrisen

Norske forbrukere har på kort sikt tjent på finanskrisen som de to siste årene har herjet den globale økonomien.

Det bekreftet sentralbanksjef Svein Gjedrem da han onsdag svarte på spørsmål i tilknytning til presentasjonen av årets siste pengepolitiske rapport.

Sentralbanksjefen gjorde imidlertid et klart unntak for de som er blitt arbeidsledige på grunn av finanskrisen. Heldigvis er det relativt få i Norge der langt de fleste forbrukerne har hatt glede av en ekstraordinær lav prisstigning.

I tillegg til lave priser har også nordmenn fått redusert lånerenta og dermed har alle med lån fått en bedre realinntekt på kort sikt. Hvor lenge dette vil vare er det neppe noen som våger å mene noe bestemt om, men sentralbanksjefen bekreftet at lav prisstigning under inflasjonsmålet kan vare lenge. Større usikkerhet knytter det seg til hvorfor de lange rentene er så lave.

Ny normalrente
Mens finansminister Sigbjørn Johnsen onsdag var raskt ute og advarte særlig unge låntakere mot å tro at dagens rentenivå er det normale, bekreftet sentralbanksjefen at de lange lånerentene tyder på at en norsk «normalrente» kan komme til å ligge lavere enn hva sentralbanken tidligere har gått ut fra.

– Dagens rapport endrer ikke på vårt tidligere anslag på 5 prosent som et normalt nivå, men skulle vi bare tatt hensyn til situasjonen i markedet måtte vi nok gått ytterligere ned, sa Gjedrem.

– I Pengepolitisk rapport er det redegjort spesielt for årsakene til at de lange rentene er så lave. Konklusjonen er at de preges av særskilte forhold og gir trolig ikke et riktig bilde av forventningene til den fremtidige styringsrenten, sa direktør for pengepolitisk avdeling, Jon Nicolaisen, under pressekonferansen.

– Rentebanen peker i retning av at det mest sannsynlig blir en heving i juni neste år, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem

Forskjell fra juni
Den nye rentebanen som beskrives i den siste pengepolitiske rapporten ligger lavere enn anslagene i forrige rapport fram til desember 2012 da kurvene igjen treffer hverandre.

Men derfra og fremover er det ikke de lange rentene i øyeblikket som alene er bestemmende. Sentralbanken legger til grunn at styringsrentene ute og de kortsiktige rentene etter hvert vil stige noe raskere enn det som kommer til uttrykk i de langsiktige markedsrentene, sa Nicolaisen.

Han viste til at Norges Banks anslag er mer i samsvar med anslagene for vekst og inflasjon hos handelspartnerne enn de er med de langsiktige markedsrentene.

Nicolaisen mente det var sentralbankenes betydelige kjøp av statsobligasjon som har presset de lange rentene nedover, men understreket at Norges Bank ikke kunne legge ensidig vekt på dette uten å komme i konflikt med anslagene som er gjort av institusjoner som IMF og OECD.

– Han forsikret at de lavere anslagene for renteutviklingen de neste to år primært skyldtes en langt lavere prisstigning enn forventet og ikke de langsiktig lave rentene som han oppfattet som litt kunstige.