Revisjon av aksjeselskaper nødvendig for en sunn byggenæring

I innstillingen fra utvalget (NOU 2008:12) gikk flertallet inn for at revisjonsplikten videreføres for alle aksjeselskaper. Flertallet legger vekt på ”revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsbehandling, forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet samt aksjerettslige regler om bundet egenkapital og vern av denne”. For min egen del merket jeg meg spesielt at Økokrim har gått klart ut og støttet flertallets innstilling og revisors rolle som forebygger, avdekker og rapportør.

Mindretallet ønsket opphevelse av krav om revisjon av småforetak av hensyn til kostnadene, EU’s bestemmelser og behovet for enklere og mer hensiktsmessige regler for små selskaper. Siden NHO utgjorde en del av mindretallet var det for meg viktig å få avklart deres begrunnelse. Dette fordi medlemmer av Byggmesterforbundet også er tilsluttet NHO. NHOs argument var at fritak for revisjonsplikt gir forenklinger for næringslivet og at nytteverdien ikke står i et rimelig forhold til kostnadene. Det ble også påpekt at revisjon heller ikke er noen garanti mot juks og at regnskapsfører kan bidra med mye av samme kontrollfunksjon som revisorene. Videre at det på dette feltet ikke bør være et regelverk som er mer belastende for bedriftene enn i EU/EØS-området for øvrig.

Når NHOs representant møtte BNL og de tilsluttede bransjeforeningers ledere i 2008 for å drøfte saken, fikk denne ikke forståelse for sitt standpunkt. BNL er NHOs nest største landsforening og kanskje den største når det gjelder småbedrifter. Det ble derfor samtidig uttrykt en viss forundring over at NHO ikke hadde forankret sine standpunkter bedre internt i denne saken.

I ettertid, og særlig nå i høst, har NHOs ledelse fortsatt sitt korstog for å vinne frem med sitt syn i denne saken. Argumentene er de samme og knyttets også opp til at det er vanskelig å etablere virksomhet. Jeg vil hevde at det er en sannhet det kan stilles spørsmål til. I byggenæringen kan man hevde at det er mulig for de aller fleste å etablere seg. Som en følge av dette mislykkes mange relativt raskt og en undersøkelse som ble presentert for en tid tilbake fastslo at 50 % av de selskaper som ble etablert, var borte allerede etter 5 år etter. Jeg kan da ikke helt se hensikten med at et høyt antall etablerte foretak i seg selv er et suksesskriteri. Det viser at det er lett å etablere seg, men vanskelig å drive. Det er utfordringer knyttet til myndighetskrav og byråkrati, men jeg vil hevde at de aller fleste mislykkes grunnet manglende faglige og forretningsmessige ferdigheter og utfordringer med å oppfylle de forventninger og økonomiske krav som først og fremst markedet forutsetter.

Mange møter også et stadig økende antall aktører som driver ulovlig virksomhet. De taper i konkurransen og mister verdier fordi det i byggenæringen er et betydelig innslag av økonomisk kriminalitet og foretak som baserer sin virksomhet på å drive utenfor lov- og regelverk. I en slik virkelighet ser man ikke på revisor og den kontrollfunksjon som der utøves, som en kostnad. Tvert imot kan det, sammen med en rekke andre tiltak, som dessverre innebærer byråkrati, gjøre det mulig å drive sunn og lovlig forretningsvirksomhet. Nettopp dette er bakgrunnen for at BNL og Fellesforbundet sammen har sendt brev til regjeringen og anmodet om at revisorplikten opprettholdes for alle aksjeselskap. Arbeidstager- og arbeidsgiversiden i byggenæringen ser begge at forutsetningen for en sunn næring krever kjøreregler og kontroll. Dessverre blir konsekvensen av dette også kostnader og byråkrati.

Jeg finner det betimelig å fastslå at etter snart fire år i Byggmesterforbundet har jeg ennå ikke møtt et medlem som har bedt meg arbeide med å fjerne revisorplikten. Derimot har møtt mange som misliker at de som medlemmer i Byggmesterforbundet er nødt til å være tilsluttet NHO og betale medlemsavgift dit. Det blir ikke enklere å skape oppslutning om et slikt tvunget organisasjonsfellesskap når virkelighetsoppfatningen er så forskjellig i viktige saker for medlemsbedriftene.