Bra budsjett for vedlikehold

Tirsdag 26. oktober møtte næringspolitisk direktør i BNL, Audun Lågøyr (th) og EBA-direktør Jon Sandnes Transport og kommunikasjonskomiteen i Stortinget for å presentere sine innspill til statsbudsjettet.

BNL og EBA mener Regjeringens budsjettforslag inneholder en riktig prioritering av vedlikehold av vei og bane. Men Det er skuffende at Regjeringens forslag, sammenholdt med Nasjonal Transportplan, sakker akterut når det gjelder investeringer i vei og bane.

BNL og EBA er fornøyd med satsingen på vedlikehold av veier. I følge Regjeringens egne tall betyr satsingen på vedlikehold at man ikke bare stopper forfallet på veiene, men at man også begynner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det er også positivt at bevilgningene til drift av veiene innebærer at kostnadsøkningen dekkes inn i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Ris og ros for jernbanebudsjettet
Regjeringen øker bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med i overkant av 500 millioner kroner. Det er mer enn en jevn innfasing av NTP skulle tilsi. Det er bra at Regjeringen øker bevilgningene til vedlikehold av jernbanen. Likevel er det både behov for og kapasitet til ytterligere bevilgninger til vedlikehold. Gjennom å utnytte eksisterende kapasitet på en mer effektiv måte, vil jernbane - entreprenørene kunne gjøre vedlikeholdsarbeid for ytterligere 250 millioner kroner i 2011.

Fempunktsplan
BNL og EBA foreslår følgende fem punkter for økt satsing på vedlikehold av jernbane:

1) Mer helhetlig kontraktsstrategi – redusere graden av oppsplitting av kontrakter

2) Legge til rette for effektiv godkjenning av maskiner

3) Bedre sportilgang i helger og nattestid

4) Utvidelse av sesongen ved tidligere oppstart av vedlikeholdsarbeider

5) Bedre utnyttelse av kritisk kompetanse

Ved å gjennomføre disse 5 punktene, kan innsatsen på vedlikehold av jernbanen økes ytterligere med en mer effektiv bruk av bransjens ressurser. BNL og EBA ber derfor komiteen om å øke bevilgningene til vedlikehold av jernbane med 250 millioner kroner.

Baneservice
Regjeringen foreslår å ta utbytte fra det statseide Baneservice. Dette er etter vår – og Baneservice egen oppfatning - i strid med Generalforsamlingens vedtak om vekst. Det er behov for å øke kapasiteten til å gjøre oppgaver innen vedlikehold og investeringer i jernbanen, men Regjeringen velger å strupe Baneservice i stedet for å la selskapet styrke seg.

BNL og EBA ber derfor komiteen gå mot forslaget om utbytte fra Baneservice.

Behov for reform av arbeidet med planlegging og prosjektering av vei og bane

Tall fra Statens Vegvesen viser at det i gjennomsnitt tar 9 år fra prosjekter på over 500 millioner starter med KS 1 til anleggsarbeidene er i gang. I enkelte tilfeller tar det så mye som 40 år før spaden settes i jorda. Disse prosessene er etter BNL og EBAs oppfatning modne for reform.

En enklere og raskere planprosess er den enkeltfaktoren som vil bidra mest til å få ned kostnadene for vei - og jernbanebygging. Eksempler fra de tre OPS- prosjektene viser at redusert byggetid gir store samfunnsgevinster. Skal et prosjekt >500 mill. kroner planlegges med krav til KS1 og KS2 samt kommunedelplaner gjennomføres, vil oppstart og slutt være så langt unna i tid fra når første kalkyler ble utarbeidet at kostnadssprekk blir regelen mer enn unntaket.

Et velfungerende marked gir mer vei for pengene
Prop.1 S sier på side 201:

”Statens vegvesen og Jernbaneverket tilpassar strategien for oppdrag til marknadssituasjonen med det siktemålet å oppnå best mogleg konkurranse. For utbyggingsoppdrag har det dei seinare åra vore sterkare konkurranse om mindre oppdrag enn om dei større. Konsekvensane av dette har vore ein stor portefølje av mindre oppdrag. Vidare har oppdraga blitt meir detaljerte som følgje av at entreprenørane i liten grad har ønskt å ta på seg risiko. I det alt vesentlege har etatane i dag valt å nytte utføringsentreprise og kontraktar med einingspris. Dette gir i utgangspunktet ei godt balansert risikodeling mellom byggherre og entreprenør. For driftskontraktar har utviklinga, som for utbyggingskontraktane, gått i retning av redusert risiko for entreprenørane og meir detaljerte bestillingar. Det er sett i gang forsøk med å dele driftskontraktane i reine fagkontraktar.”

Statens Vegvesen antyder at så mye som 95% av alle kontrakter er rene utførelseskontrakter. Dette betyr at alle ytelser er meget detaljerte og det etterspørres kun laveste pris på hver enkelt ytelse. Kontraktsformen fremmer ikke innovasjon eller framdrift i prosjektene. Den er også den mest ressurskrevende for Statens Vegvesen.

Det er noen investeringsoppgaver (særlige de som er mindre og oversiktlige) og en del vedlikeholdsoppgaver hvor denne gjennomføringsmodellen er riktig modell. Men gjennomføringsmodellen bidrar på ingen måte til en raskere gjennomføring av byggeprosjektene.

BNL og EBA mener at det trengs økt bruk av kontrakts og gjennomføringsmodeller som sikrer mest mulig vei og bane for pengene, og som legger til rette for rask utbygging. Det er derfor viktig at Regjeringen i sitt arbeid med ny nasjonal transportplan legger til rette for økt bruk av slike kontrakter.

BNL og EBA vil derfor utfordre komiteen til å ta inn følgende forslag i innstillingen:

”Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med NTP å øke andelen kontrakter som vektlegger best mulig utnyttelse av anleggsbransjens kapasitet og kunnskap og som bidrar til rask fremdrift i byggeperioden.”