Siste etappe på Øya

St. Olavs Hospital ble offisielt åpnet av Kongen 12. juni i år. Men Helsebygg Midt-Norge skal rive og bygge i minst tre år til før den nye medisinske bydelen står ferdig på Øya.

Mest synlig i høst og vinter er høyblokkas gradvise fall – Norges største riveprosjekt. Og her dreier det seg ikke ”bare” om den 12 etasjers betongkolossen, men også om alle tilbygg som er oppført inntil høyblokka. Til sammen utgjør dette enorme mengder riveavfall (55 000 tonn), og Helsebygg har bestemt at minst 95 prosent skal gå til gjenvinning og gjenbruk. Slike ambisjoner forutsetter varsom og miljørettet sanering og utelukker ”machometoder” med kule og dynamitt. Så langt lover det bra. Riveentreprenørene (Dokken og PeWe) rapporterer om god, skadefri framdrift og solide gjenvinningsavtaler. Ikke minst med Retura Trondheim som vil ta i mot tusener av tonn med betong. Den skal knuses og brukes på nytt, og Helsebygg tar sikte på å benytte mye resirkulert høyblokkbetong i nye veier og plasser på sykehusområdet.

På Øya driver vi altså et utpreget ”grønn” riving. Dette innebærer nøye miljøkartlegging og ytterst varsom håndtering av farlige stoffer som asbest, PCB, kvikksølv og bly. Dessuten sørger vi for selektiv innvendig riving og gjenbruk av inventar og bygningsdeler. Som ved tidligere sykehusriving samarbeider vi også nå med Rebygg, og jeg håper inderlig at denne viktige virksomheten kan fortsette i en eller annen form. Det fortjener miljøet, byens befolkning og ildsjelene bak foretaket! Hvem ellers ville skrudd ned og omsatt mengder av fullt brukbare toaletter fra det gamle sykehuset?

Når er så høyblokka borte? Hele rivejobben tar i underkant av ett år og avsluttes i slutten av april neste år. Men allerede nå er forandringene store og synlige. Ved juletider er alle tilbygg borte, og vi begynner nedriving av selve blokka, først mot nord, så midtpartiet, og til slutt den delen som ligger nærmest det nye Bevegelsessenteret. Etter tolv års erfaring med riving på sykehusområdet, er jeg ikke tvil om at alt kommer trygt ned. Men selv om vi arbeider så skånsomt som mulig, med mange tiltak mot ulemper, må sykehus og nærmeste nabolag være forberedt på en del belastninger i perioder, særlig støv og støy.

Med høyblokka forsvinner et landemerke i Trondheim. De seks nederste etasjene ble tatt i bruk i 1959, og hele blokka sto ferdig i 1972. "Et hypermoderne12 etasjers sentralbygg oppført etter de meste moderne prinsipper", het det i trondheimspressen den gang. Men med årene endres kravene til kvalitet og funksjonalitet. Og selv om mye historie og mange minner forsvinner, tror jeg de færreste vil savne høyblokka. Etter femti års tjeneste var den uegnet for framtidig sykehusdrift – nedslitt, upraktisk og unødig dyr i drift. Kort sagt det stikk motsatte av nye St. Olavs Hospital som ferdig utbygd blir et av Europas mest moderne og pasientvennlige sykehus.

Våren 2011 går vi i gang med det siste bygget på Øya. Det kalles Kunnskapssenteret og blir oppført på ”ruinene” til høyblokka, mellom Nevrosenteret og Gastrosenteret. For et universitetssykehus som St. Olavs Hospital blir Kunnskapssenteret et sentralt bygg, med store auditorier, bibliotek og mye annen plass for undervisning og forskning. Sykehusdelen omfatter infeksjon, hud og smertebehandling. Senteret får to års byggetid, og sammen med entreprenørene Veidekke og YIT legger vi opp til gjennomføringsmetoder som ligger i aller fremste rekke i norsk byggebransje. Her er det ikke plass til å gå i detaljer, men la meg nevne det avanserte BIM-systemet (bygningsinformasjonsmodell) som vi har tatt aktivt i bruk for å digitalisere informasjon, slik at samhandlingen i byggeprosessen kan utvikles på nye måter. I tillegg tar vi sikte på å bygge Kunnskapssenteret så ”energigjerrig” som bare mulig for et sykehusbygg. Vi vil også søke ENOVA om støtte til eventuelt å bygge senteret etter den nye ”Passivhusstandarden”.

Når Kunnskapssenteret står ferdig høsten 2013, er hele sykehuset utbygd etter gjeldende planer. Da har vi også anlagt en sammenhengende Olav Kyrres gate fra Elgeseter gate til Marienborg. Denne forlengelsen vil få stor betydning for trafikken i sykehusområdet. Og for nabolaget betyr den gjennomgående gata at belastende busstrafikk, drosjer og ambulanser forsvinner fra boliggatene. Det skjer allerede neste høst! Jeg har også store forhåpninger til Olav Kyrres plass. Den bygges midt i sykehusområdet etter at høyblokka er nede, og alle hovedinnganger i kliniske sentra vil vende ut mot plassen. Med sin gode tilgjengelighet og spennende utforming blir Olav Kyrres plass byens nest største etter Torvet.

Utformingen står for øvrig sentralt i hele Øya-prosjektet. Alle som beveger seg i den nye medisinske bydelen, vil legge merke til de vakre omgivelsene og det omfattende kunstprogrammet i og utenfor sentrene. "Visuelle vitaminer", kaller vi sykehuskunsten, som også er samlet i bokform – først for byggefase 1 og nå også for fase 2. Interessert? Ta kontakt med Helsebygg!

Mer prosaisk, men svært viktig er byggearbeidet som pågår på Finalebanen. Her åpner Trondheim parkering en ny p-kjeller tidlig neste år med plass til 250 biler for ansatte og besøkende til St. Olavs Hospital. Jeg har stor tro på at dette anlegget vil redusere ”villkjøring” og gjøre det enklere å parkere i sykehusområdet. La meg også forsikre om at Finalebanen ikke bare vil gjenoppstå i gammel versjon over P-kjelleren. Nei, banen skal framstå i ny og langt bedre stand, både som idrettsplass og bydelspark. Parker og annet grøntareal inngår også i mange andre deler av den videre sykehusutbyggingen.

Som man skjønner: Helsebyggs kompetente organisasjon har nok å gjøre og vil holde det gående til 2013-2014. I tillegg til Øya-prosjektet er vi også utbygger av ny barneavdeling ved Ålesund Sjukehus, og alt i alt forvalter vi godt over 1 milliard offentlige kroner. De må anvendes på beste vis – for pasientenes skyld!