Oslos skolerevolusjon

Superkuben er fleksibel uten å gi et midlertidig preg. Total byggetid inkludert prosjektering skal halveres, og prisen skal ned. Første skole kan komme til neste år.

– Status i dag er at Undervisningsbygg overfor byens skolemyndigheter har foreslått tre skoleprosjekter til å bli bygget med Superkuben som alternativ til tradisjonell bygging. Det er i første omgang snakk om skoler som ikke er blant de aller største. Vi regner med en avgjørelse innenfor et år fra nå, opplyser seniorrådgiver Steen Blach Sørensen som er innleid til Undervisningsbygg fra Holte Consulting.

Parallelt har NHO fått i oppdrag å sondere markedet for å søke opp produsenter og entreprenører i inn- og utland som kan produsere eller levere de nyutviklede volummodulene. I praksis er det snakk om aktører i Skandinavia og tilgrensende land.

– Så langt er tilbakemeldingene at Undervisningsbygg må tilpasse seg de produktene som finnes i markedet i dag. Dette er ikke godt nok og leder oss ut på galt spor. Vi må jakte på produsenter med høy industriell kompetanse og kapasitet som eventuelt vil kunne sette opp en egen produksjonslinje for Superkuben. Den produsenten som har vilje til dette, får det til, kommenterer Blach Sørensen.

Inngjerdet på en tomt på Helsfyr står en anonym prototype som Undervisningsbygg midt i et hett norsk byggemarked måtte til Sverige og bedriften Arcaflex for å få produsert. Den består av tre moduler som skal gi et fullverdig utrykk for sluttproduktet og dets kvalitet.

– Vi satte sammen de tre modulene for å teste ut de bygningsmessige kravene samt grunnprinsippene for de tekniske løsningene hvor vi opererer med avvik på under to millimeter. Alle grensesnitt og problemområder vi kan tenke oss for en skole la vi inn i de tre modulene, forteller Blach Sørensen som opplyser at prototypen blant annet avslørte at fasadeløsningen med bakelitt kledd med finer viste seg ikke å være formfaste nok.

Prototypen er bygget etter dagens tekniske standard når det gjelder energiforbruk. Men for å tilfredsstille kommunens miljøambisjoner vil passivhus-standard bli innarbeidet i konseptet. I følge Blach Sørensen er det kun snakk om lett implementerbare tilpasninger av konseptet.

Les mer i Byggeindustrien nummer 14.