Lambertseter Senter

Lambertseter Senter

Sted: Lambertseter, Oslo

Prosjekttype: Nytt kjøpesenter og totalrehabilitering av Symra kino

Totalentreprisekostnad eks mva: 500 millioner kroner

Areal: 42.500 kvm

Byggherre: OBOS Forretningsbygg

Prosjekt- og byggeledelse: Øyvind Moen

Totalentreprenør: Skanska Norge

Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter

Rådgivere for byggherre: RIV: Erichsen & Horgen - RIE: Kaare Skallerud

l Energikonsept: Sillerud og Evotek - Miljøsanering: Multiconsult

Rådgivere for Skanska: RIB: Dr. Techn. Olav Olsen - RIBr og RIBa: Rambøll - RIE: Bjørn Jørgensen - RIR: EM-Teknikk - RIV: Klima Komfort - Sprinkleranlegg: Sprinkler Service

Underentreprenører: Rør: Larmerud Rørservice - VVS: Haaland Klima - Sprinkleranlegg: SP Sprinkler Montasje - Elektro: Totaltek Prosjekt - Heis: Thyssen Krupp Rulletrapper - Prefab betong: Spenncon - Riving: Veolia Miljø Entreprenør - Grunnarbeider: Smefa Entreprenør - Mur- og pussarbeid: Fjeldheim & Knudsen - Glassfasade: Scandinaviska Glassystem og Profilteam - Karuselldører: Boon Edam - Tekking: Icopal Tak - Brannisolering: Firesafe - Malerentreprise: Edvardsson Entreprenør - Trapper, rekkverkglass og balda-kiner: EMV Construction - Kjerneborer: Mimax - Påstøp: Betong & Industrigulv - Flisarbeider: NorCan - Liftutleie: UCO - Gulvsystem, p-anlegg: SIKA

Da Lambertseter Senter, som et av landets første handle-sentere, åpnet dørene i 1958 representerte prosjektet noe topp moderne og tilnærmet sensasjonelt. Drøye 50 år senere åpnet en ny utgave av senteret. Denne gangen med en miljøprofil få eller ingen andre kjøpesentre i landet kan matche.

Det er Hille Melbye Arkitekter as som står bak utformingen av nye Lambertseter Senter. 54 butikker, parkeringshus med 750 plasser, nye Symra Kino og Deichmanske bibliotek er nå samlet under samme tak.

For byggherre OBOS Forretningsbygg as har en av hovedmålsettingene i prosjektet vært å skape et lavenergisenter.

– Da vi satte i gang å planlegge et helt nytt senter var det nærliggende å gjøre det så energieffektivt som mulig. I samarbeid med gode rådgivere kom vi frem til det produktet som står der i dag, forteller Helge Lande, prosjektleder for OBOS Forretningsbygg.

Energikonsept
Rådgiverselskapene Sillerud AS og Evotek AS har vært sentrale under planleggingen av byggets energikonsept som enkelt forklart fokuserer på gjenvinning av overskuddsvarme fra senteret samt bruk av lavenergiarmaturer.

– Det er alltid mye lys i et kjøpesenter, derfor har det vært viktig å se på mulighetene for å begrense lysbruken. Vi har forsøkt å utnytte dagslyset så mye som mulig i både i kjøpesenter og i parkeringshus og vi bruker mindre belysning enn det som er vanlig i fellesarealene, opplyser Helge Lande.

Lysstyring i p-hus
At Lambertseter Senter har satt energiforbruk i fokus merkes blant annet i det nye parkeringsanlegget hvor det i likhet med resten av bygget er utstrakt bruk av lysstyring.

– Parkeringsetasjene blir fylt opp nedenifra. Når første etasje nesten er full åpnes en port til etasjen over og første bil inn i ny etasje aktiverer lyset, forteller Lande.

Utnyttelse av varme som produseres i forbindelse med blant annet kjølanlegg er også et viktig energigrep. Blant annet blir kondensatorvarme fra kjølerom og kjøldisker ved senterets gigantiske Meny butikk utnyttet i bygget.

Miljøansvar
Spennende utfordring som er i tråd med Skanskas miljøprofil er ordene Skanskas prosjektleder Alf Olav Bjørtuft bruker når han skal beskrive kontrakten entreprenøren har hatt med OBOS Forretningsbygg.

– I kontrakten kalles det en totalentreprise med miljøansvar. Konkret vil det si at vi de neste tre årene har ansvaret for at energiforbruket i byggets fellesareal og i parkeringshuset holder seg innenfor de kravene som er satt i prosjektet, sier Bjørtuft. Et maks forbruk på 83 kWh per kvadratmeter i fellesarealene og 15 kWh per kvadratmeter i parkeringsarealer er energikravene Skanska må forholde seg til ved Lambertseter Senter.

– Hvis vi ikke greier å holde oss innenfor energikravet de tre første årene, må vi betale for overforbruket, men greier vi det vanker det gevinst, sier Bjørtuft og legger til at bygget fikk en solid B karakter da det nylig ble energimerket.

Utviklingsprosjekt
Skanskas prosjektleder fastslår at prosjektet i enda større grad enn normalt har hatt fokus på de tekniske fagene. Han roser både involverte rådgivere og de tekniske entreprenørene.

– Dette har på mange måter vært et utviklingsprosjekt der det har vært viktig å snakke sammen for å komme frem til de rette løsningene. Det føler jeg prosjektet har lykkes med, sier Bjørtuft. – Men det å klare energikravene handler ikke kun om det tekniske anlegget. Det henger også nøye sammen med blant annet tykkelser på klimavegger, riktig U-verdi på glassflater og ikke minst fokus på detaljer rundt tetting av bygget, fortsetter han.

Lært mye
Helge Lande i OBOS Forretningsbygg er ikke i tvil om at alle involverte i prosjektet tar med seg mye viktig lærdom om hvordan man kan bygge et miljøriktig kjøpesenter.

– OBOS Forretningsbygg tar nå med erfaringene og lærdommen fra dette prosjektet videre til Tasta Senter i Stavanger som skal bygges etter samme malen, sier Lande.

Symra kino innlemmet
Lambertseter Senter har et areal på 42500 kvadratmeter inklusive parkeringsanlegg. Skanskas kon-trakt i prosjektet har en verdi på cirka 500 millioner kroner eks. mva. og totalentreprenøren ferdigstilte prosjektet på 22,5 måneder.

Et nybygg inneholdende butikker og parkeringsanlegg utgjør et viktig hovedvolum i prosjektet, men det er kanskje innlemmelsen av Symra kino mange oppfatter som det mest elegante arkitektoniske grepet i prosjektet. OBOS Forretningsbygg kjøpte Symra kino av Oslo kommune i forbindelse med planleggingen av de nye senteret.

– Byantikvaren ville at fasadene på gamle Symra kino i størs mulig grad skulle være synlige. Det løste vi ved å glasse inn bygget, forklarer Lande. Gamle Symra kino ligger på mange måter som en egen boks inne i senteret. Deler av byggets gamle teglfasade er synlig utenifra, mens resten av bygget kommer til syne innendørs, blant annet inne i Deichmanske bibliotek som ligger rett innenfor de store glassfasadene.

Tekst og foto: Ådne Homleid


Flere prosjekter