Hardangermastene deler Norge

Motstanden mot master i Hardanger er stor. Men både medievaner, størrelse på hytter og fritidsvaner er utslagsgivende for hva det norske folk mener om kraftmaster i norsk natur. Saken viser det delte Norge.

• De som bor i byene er mer skeptiske til utbygging en de som bor i distriktene.

• Den delen av befolkningen som jevnlig lytter til P2 er sterkt kritisk, mens de som ser fotball på tv har lite i mot kraftmaster i norsk natur.

• De som eier hytter over 150 kvadratmeter er markant mer kritiske enn de som eier hytter på vanlige størrelse (rundt 70 kvadratmeter).

By mot land
50 prosent av de spurte sier seg noe eller delvis enig i påstanden ”Kraftmaster i hardanger ødelegger en sentral del av norsk natur”. 30 prosent sier seg noe eller delvis uenig i denne påstanden. Om lag 20 prosent er verken enig eller uenig. Motstanden mot bygging av luftledning i Hardanger er størst blant østlendinger med høy inntekt og utdanning. Folk flest rundt i landet har større forståelse for behovet for kraftutbygging.

Det viser en landsomfattende undersøkelse foretatt av TNSGallup. De har analysert tilhengerne og motstanderne av kraftlinjeutbyggingen i Hardanger ved hjelp av Sosioraster - en metode som skiller befolkningen i forhold til sosial tilhørighet, kulturell- og økonomisk kapital.

Sosiale skiller
De store skillelinjene går mellom hva slags arbeid og kulturell tilhørighet man har. Undersøkelsen bekrefter den såkalte sentrum/periferi-dimensjonen i saken. Motstanden mot bygging av luftledning i Hardanger er størst blant østlandinger med høy inntekt og utdanning.

- Undersøkelsen viser at de som bruker naturen til rekreasjon er sterkest motstandere. Her finner vi næringslivsledere og akademikere, advokater, leger og topper i offentlig sektor. Den ”folkelige” motstanden er langt mindre, sier samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen som har ledet undersøkelsen.

I denne gruppen finner vi industriarbeidere, folk som jobber med landbruk og vanlige lønnsmottagere i servicenæringen og offentlig sektor.

- De er likner den gruppa statsviter Stein Rokkan snakker om som ”land” når han beskriver sentrum-periferi-skillet i norsk politisk debatt. De er ”den tause minoritet” som står for meninger med lite aksept i de meningsdannende klasser i offentligheten, sier Tangen.

Han mener undersøkelsen viser at de store skillelinjene i synet på utbygging av master går mellom hva slags arbeid og kulturell tilhørighet man har.

- De som ikke kjenner økonomiens bølger på kroppen er mest opptatt av å unngå naturinngrep, sier Tangen.