Oppsiktsvekkende vindusunderøkelse

Hvordan innvirker de forskjellige vindu-tak-konfigurasjonene på kvaliteten av naturlig lys i rommene? Dette spørsmål ble stilt av det danske bygg- og byforskningsinstitutt (DBUR). DBURs forskningsgruppe for Dagslys i bygninger, startet en liten undersøkelse med metodologi basert på datasimulering. Programmet som ble brukt var Radiance Lighting Simulation System som har mange fordeler fremfor andre programmer; det er stadfestet gjennom en rekke undersøkelser; det gir gjengivelser av høy kvalitet uten begrensninger mht. synsvinkel og type projeksjon som genereres; det muliggjør detaljerte analyser av gjengivelsene siden de opprinnelige verdiene for lystetthet eller lysstyrke bak hver pixel kan identifiseres i et hvilket som helst bilde; det gjør det også mulig å undersøke mange typer vær (overskyet, uforanderlig, lettskyet solskinn) på alle tidspunkt og breddegrader. Pga. tid og budsjett for undersøkelsen, ble det gjort følgende avgrensninger: sydvendt (vindu); sted: København (55,4° nordlig bredde, 12,35° østlig lengde); undersøkelse av en overskyet himmel (CIE) og en fullstendig skyfri himmel (høstjevndøgn 21. september kl. 12.00 og kl. 15.00 (sann soltid)) Noen av resultatene som ble oppnådd med overskyet himmel er sammenfattet nedenfor og trukket ut av den fullstendige rapporten. Takvinduet gir minst dobbelt så mye lys som de andre konfigurasjonene som ble undersøkt. Takvinduet ga en vesentlig høyere dagslysfaktor (DF) omtrent dobbelt så høy på en horisontal flate (0,7 m overgulv-nivå) enn det vertikale og kvist-/karnapp-vinduet. Dessuten var DF-faktoren uakseptabelt lav når det gjaldt kvist-/karnappvinduet (<2 % for hele rommet), nesten akseptabelt for det vertikale vinduet (<2 % for 80 % av rommet) og gunstig for takvinduet (>2 % for 50 %, >5 % for 15 % av rommet); det vertikale og kvist-/karnappvinduet ga lignende DF-fordelinger; takvinduet ga en bedre DF-fordeling sammenlignet med de to andre vinduene. Denne varianten kan være å foretrekke siden tidligere forskning har indikert at folk foretrekker at interiøret har en viss mengde visuelt lys kombinert med en grad av visuell interesse (visuell interesse dreier seg om et ikke ensartet lysmønster). Tak- og kvist-/karnappvinduene har en bekledning med en mellomliggende lystetthet som gir en mykere overgang mellom lyset fra himmelen ute og flatene inne. Kvist-/karnapp- og takvinduene har en bekledning som har en lystetthet som ligger mellom lyset fra himmelen ute og lystettheten fra de andre flatene i rommet. Disse bekledningene skaper derfor en slags lysovergang mellom de synlige flatene. Graden av lystetthet himmel bekledning: sydlig veggskråning var gunstigst med tak-vindu (100:10,4 1,2-1,8. Til sammenligning var det 100:3,6 6:0,4 med kvist-/karnapp- vinduet). I dette tilfelle er imidlertid bekledningen kanskje ikke tilstrekkelig til å gi en god lysoverføring, noe som går tydelig frem av en innvendig gjengivelse. Lystettheten på vegger, tak og gulv var høyest med takvindu og lavest med kvist-/karnappvindu. Som en oppsummering kan en si at undersøkelsen generelt viser at takvinduet gir minst dobbelt så mye lys, med overskyet himmel, som det vertikale eller kvist-/karnappvinduet. Dette er viktig siden himmelen er overskyet 75 % av tiden i Norge. Dessuten gir bekledningen på takvinduet en lysoverføring fra him-melen til de innvendige hovedflater (vegger, gulv og tak). Det synes derfor som om tak- vinduet er å fortrekke for designeren av innvendig belysning. Andre like viktige aspekter som f. eks. varmekomfort, samlet energi-forbruk, utsikt, hvordan interiøret ser ut, arkitektonisk eksteriøruttrykk, byggekostnader, vann-tetthet og annet er imidlertid ikke hensyntatt i denne undersøkelsen.