Bedre enn fryktet

Det har gått langt bedre i byggenæringen i Norge enn det man fryktet da finanskrisen slo inn over landet. Norge er vel ett av de landene i den vestlige verden som har klart seg best. Byggenæringen fikk selvsagt en nedgang, men takket være tiltakspakker og en uforklarlig økning i prisene på brukte boliger, ble nedgangen ikke alarmerende. På den annen side har vi sett en sterk økning i produktiviteten i det siste året. Det var en svært så optimistisk sjeføkonom Kjell Senneset som tirsdag oppsummerte situasjonen på Byggeindustriens faglige treff. Men vi roper at alvorlig varsku om planleggingen. Den er mange steder elendig og kan stanse mange prosjekter.

 

Utviklingen har faktisk blitt langt bedre enn man spådde, men det er selvsagt store regionale forskjeller – og det er store forskjeller i ulike segmenter av byggenæringen. Uansett er det mye som har vært og er under streken de siste par årene. Nå synes det å ha skjedd et taktskifte. Oppgangen er i gang på de fleste områder. Prognosene for de neste par årene er gode. Det er selvsagt mange forutsetninger – og vi er selvsagt helt avhengig hva som skjer med verdensøkonomien. Men får vi en vekst på rundt 3 % vil byggenæringen kunne leve godt med det. Ingen ønsker seg tilbake til årene hvor vi hadde en vekst på 8 – 10 %. En slik vekst er rett og slett ødeleggende for lønnsomheten.

I Byggeindustrien jobber vi nå med utgaven som kommer ut til Fjellsprengningskonferansen. Der vil vi ha mye anleggstoff. Har du et tips så send det til oss slik at vi kan bringe nyheten videre eller at vi kan lage en reportasje.

Takket være tiltakspakken ble det en økning i anleggsinvesteringene i 2009 på hele 10,7 %. Fra nå av og utover vil investeringene ligge på en pluss på vel 4 %. Vi ser også at det har vært en vesentlig økning i postene til vedlikehold av anlegg (+ 10,7 % i 2009). I år synes det å være en tilsvarende nedgang. Etterslepet er dramatisk – og det synes nå å være politisk vilje til å øke pengebruken varig til nettopp anlegg.

Når det gjelder investeringer til anlegg synes de igjen å nærme seg et nivå på 45 milliarder kroner. Vi var på dette nivået i 1995 og 1996, men så gikk investeringene sterkt ned (30 milliarder kroner i 2001). Siden steg de langsomt inntil 2009 da vi fikk en sterk oppgang – og denne oppgangen skal fortsette. Den sterkeste økningen ser vi i pengebruken til vei inkludert bru og tunnel, men det er også en økning i investeringene til jernbane – og også til kraftanlegg. Dette siste gleder vi oss skikkelig over.

Men det som virkelig bekymrer oss er at mange prosjekter kan stoppe opp på grunn av manglende planlegging eller manglende kapasitet når det gjelder reguleringsarbeid og planarbeid og ikke minst byggesaksbehandlingen i det offentlige. Her er utfordringene store.

Men det er også er tankekors at det er så mange feil i det som kommer fra de rådgivende ingeniørene og fra arkitektene. Tegningsgrunnlaget kan ofte være langt under pari. Det stanser fremdrift og det fører til unødvendige feil og mangler. Her må man skjerpe seg. Stemningen på mange bygge- og anleggsplasser er for tiden svært så anstrengt.

Miljømyndighetene ikke minst på fylkesplan, er også en bremsekloss. Her trengs det oppvask og klargjøring.