- Vei er god næringspolitikk

Les hele artikkelen her: Norsk samferdselspolitikk fokuserer mye på økende privatbilisme og fulle rushtidstog. Men dette er slett ikke det eneste som må løses. Bedre infrastruktur er et av de beste tiltak for å styrke verdiskapingen og norsk industri. Vi kan ikke sikre velferden uten verdiskapingen. Vi etterlyser en holdningsendring, slik at samferdselspolitikken befestes som en del av næringspolitikken. Stortinget er i gang med å behandle Nasjonal transportplan 2006-2015 som angir retningen for landets samferdselssatsing frem mot 2015. Mange av forslagene er gode. Dette gjelder prioritering av stamveier og kollektivsatsingen i de større byene. Det er imidlertid langt igjen til Norge får en samferdselspolitikk for fremtiden. De siste ti årene har samferdselssektoren hatt en negativ vekst på 2 prosent. Manglende bevilgninger til veier forsterker norsk næringslivs store avstandshandikap vis-à-vis våre europeiske konkurrentland. Denne utviklingen må snus, infrastruktur må bli et satsingsområde. Norsk industri er spesielt utsatt for dårlig kvalitet på infrastruktur. En undersøkelse utført av Transportbrukernes Fellesorganisasjon i fjor viste at transportkostnadene sto for 5,6 prosent av omsetningen i industrien, hele 28 milliarder kroner i 2001. I den mest transportintensive næringen, prosessindustrien, utgjorde transportkostnadene åtte prosent av omsetningen, eller cirka 13 milliarder kroner. Bare kronekursen og lønnsnivå ble sett på som en større kostnadsutfordring for denne næringen. For Norske Skog utgjør transportkostnadene cirka 1,2 milliarder kroner hvert år, hvilket utgjør ca 30 prosent av variable kostnader. For Kappahl er fremkommeligheten i infrastrukturen avgjørende for vareflyten og varestrømmene. Logistikken relatert til tekstilomsetningen har mange likhetstrekk med logistikken rundt ferskvareomsetningen. Kappahl har hovedlager i Gøteborg. Fremkommeligheten på E6 inn og ut av landet er derfor spesielt viktig for Kappahl. Hva viser dette? Det viser at vi ved å bedre fremkommeligheten kan utløse store kostnadsbesparelser for norsk næringsliv. Vi kan dermed trygge mange arbeidsplasser som i stor grad er spredd utover det ganske land, og som i mange tilfeller utgjør selve ryggraden i distrikts-Norge. Gode veier er viktig for verdiskapingen i Norge. Finansdepartementet har imidlertid bestemt en så høy risikopremie på veiinvesteringer at effektiv veiutbygging fremstår som mindre lønnsomt. Veisektoren er pålagt å øke diskonteringsrenten fra fem til åtte prosent, hvilket resulterer i at flere gode prosjekter kalkuleres til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Dette er svært uheldig. Mange infrastrukturprosjekter er svært lønnsomme for samfunnet. Det må ikke fremstå som mindre lønnsomt å bygge vei i Norge enn i Sverige eller andre europeiske land. Vi oppfordrer Stortinget til å rydde opp i dette, slik at Norge benytter en diskonteringsrente som er mer på linje med våre naboland. Vi ber Stortinget til å styrke satsingen på samferdsel i vårens behandling av Nasjonal transportplan. Vi har noen konkrete innspill: · Veiinvesteringene bør økes med om lag 1 milliard kroner årlig. Det vil bringe oss til det ambisjonsnivået som Stortinget vedtok for fire år siden. Behovet for bedre veier er økt, ikke redusert i tiden som er gått. Med disse midlene kan en rekke prosjekter forseres, slik at nytten av påbegynte veiprosjekter kan tas ut snarest mulig. Alt for mange prosjekter blir forsinket fordi Stortinget ikke følger opp med tilstrekkelige bevilgninger. Resultatet blir store samfunnsøkonomiske tap. · Med 1 milliard kroner ekstra per år kunne vi klare å forsere flere prosjekter i tillegg til de som er på regjeringens liste. Dette kan eksempelvis være utbedringer av E6 Hovinmoen-Kolomoen, E18 Vestfold sør for Tønsberg, E6 Melhus-Tonstad og Rv 7 Ramsrud Kjeldsbergsvingene. · På samme måte bør Stortinget løfte bevilgningene til jernbanen med minimum 600 millioner kroner per år. Da kunne vi innen 2009 fått ferdig prosjekter som dobbeltspor Lysaker-Asker og ny tunnel på Nordlandsbanen (Gevingåsen). Samtidig kunne vi realisert nødvendige krysningsspor for å øke fremkommeligheten for godstog. · Stortinget må se satsing på vei, bane, havner og kollektivtrafikk i sammenheng. Målet må være å skape en best mulig utnyttelse av den samlede kapasiteten. For næringslivet kan det være like viktig å få bygd gode tilbringerårer til havner som å løse rushtidsproblemer i Oslo-området. Et første skritt i den retning vil være å gi den fremtidige nytten av disse prosjektene samme verdi ved å bruke samme diskonteringsrente. Vi vet at infrastruktur skal konkurrere med en rekke andre gode formål. Men infrastruktur er investeringer som øker vår samlede evne til verdiskaping i fremtiden. Tilstrekkelige infrastrukturinvesteringer gir oss råd til flere ansatte i omsorgssektoren og i skolesektoren i årene vi har foran oss. Forklaringen på dette er at færre vil sitte i kø; varene vil komme raskere frem og eksportinntektene vil øke. Dette er også positivt for verdiskapingen i Norge. Til sammen vil dette gir oss råd til å sette flere hender i arbeid utenfor konkurranseutsatt sektor. Det gir økt velferd i fremtiden. Kronikk ved: Konsernsjef Bo B. Borgström, Moelven Industrier ASA Konserndirektør Ketil Lyng, Norske Skog Administrerende direktør Liv Berstad, Kappahl AS NHOs president Jens Ulltveit-Moe