Les Byggeindustrien digitalt
En slik løsning vil spare vestlandsnaturen og være framtidsrettet, skriver Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken i et brev til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Han argumenterer med at energiforsyningen til Midt-Norge kan sikres dersom tilskuddene til energisparing i denne landsdelen blir like store som kostnadene med å bygge ny kraftlinje fra Fardal til Ørskog.
Milliardbeløp
Naturvernforbundet peker på at den planlagte kraftlinjen Fardal-Ørskog er cirka 300 kilometer lang. Den vil koste cirka 2 milliarder kroner som luftlinje, og atskillig mer med sjøkabel, som Naturvernforbundet mener er et nødvendig alternativ dersom linjen skal bygges.
I et vedlegg til brevet om kraftlinjen Fardal-Ørskog hevder Naturvernforbundet at den samme argumentasjonen kan benyttes for innkjøp av mobile gasskraftverk i Midt-Norge (2,3 milliarder kroner), og for kraftlinjen Sima-Samnanger i Hordaland (1 milliard kroner som luftlinje og vesentlig mer som sjøkabel).
Klimamål
I brevet til de to departementene viser Naturvernforbundet til utredninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som konkluderer med at 50-60 prosent av de nødvendige klimagassreduksjonene fra energibruk må oppnås ved å effektivisere produksjon og forbruk av energi.
Naturvernforbundet viser også til at utredninger fra Lavenergiutvalget og Enova tyder på at Norge kan nå slike høye mål, med energieffektivisering på 20 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2050.
Nytt Statnett-oppdrag
Naturvernforbundet skriver at 2 milliarder kroner brukt på energieffektivisering og energiomlegging i Midt-Norge bør kunne redusere behovet for energitilførsel til regionen med minst 4 TWh. Dette tilvarer 16 prosent effektivisering. I dette regnestykket har Naturvernforbundet tatt utgangspunkt i Enovas tilskuddsnivå for investeringer i energieffektivisering, vanligvis mellom 20 og 50 øre per kWh. Med en slik effektivisering vil «kraftkrisa» i Midt-Norge kunne løses uten nye naturinngrep, blir det hevdet.
Naturvernforbundet mener at for å få til dette, må Statnett få klarsignal for å vurdere støtte til energieffektivisering som alternativ til å investere i nye kraftlinjer i områder med vanskelig energiforsyning. Dette vil være en ny oppgave for Statnett, i tillegg til oppgavene med utbygging av sentralnettet, utbygging av reservekraft fra mobile gasskraftverk, oppdeling i markedsområder og oppkjøp av energiopsjoner i områder med en vanskelig energisituasjon.