Arbeidslivets grunnlov fyller 75 år

Siden 1935 har Hovedavtalen mellom LO og NHO vært grunnpilaren i det som kalles den norske modellen. Sterke krefter vil at det skal fortsette sånn.

 

Hovedavtalen har fått tilnavnet «arbeidslivets grunnlov». Den beskriver spillereglene i forhandlingssystemet og preger fortsatt hele norsk arbeidsliv, sier historiker og BI-forsker Trond Bergh til NTB.

Han er redaktør for boka «Avtalt spill» – bestilt av LO og NHO i anledning 75-årsdagen for avtalen. Torsdag ble boka lansert i Oslo, med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg til stede.

– Jeg kjenner ikke til andre land enn de nordiske som har en tilsvarende og like grunnleggende avtale mellom de store hovedorganisasjonene, sier Bergh.

Vil bevare avtalen

Bergh mener avtalen og frontfagsmodellen som springer ut av den, ser ut til å motstå presset fra globalisering, arbeidsinnvandring og et mer fragmentert organisasjonsliv.

– Historikere er veldig dårlige til å spå om framtida, men det er interessant å merke seg hvor stor vekt partene selv og myndighetene legger på dette systemet. Det er kanskje det viktigste leddet i den norske modellen. Om frontfagmodellen ikke står like sterkt i alle miljøer, så respekteres den i alle fall, sier han.

I forordet til boka skriver LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John G. Bernander at Hovedavtalens inngåelse i 1935 var et stolt øyeblikk i norsk historie.

– De harde og langvarige arbeidskampene i 1920- og 30-årene ble avløst av andre og fredelige måter å løse konflikter på. Det at vi søker felles løsninger i samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter er til beste for hele det norske samfunnet, anfører Flåthen og Bernander.

– Ikke utdatert

Hovedavtalen var en blanding av gammelt og nytt da den kom i 1935, og bygde blant annet på Verkstedoverenskomsten fra 1907 og arbeidstvistloven av 1915.

– Noe av det interessante med Hovedavtalen er at den favner så vidt og ikke er redusert til et historisk klenodium. Den var i utgangspunktet et lite dokument på noen få sider, nå er den nærmest en liten bok, sier Bergh.

Sverige fikk sin første hovedavtale i 1938 og Danmark alt i 1899. Til tross for store likheter de skandinaviske landene imellom, er det også slående forskjeller.

– Et særtrekk er hvor sterkt LO og NHO har klart å bevare sine posisjoner i forhandlingssystemet. I Sverige og Danmark er strukturen mer desentralisert og ikke like samordnet som i Norge, sier Bergh.

Han sier det kun har vært sporadiske tilløp til debatt om Hovedavtalens berettigelse i Norge.

– Forholdet mellom LO og NHO er nesten å betrakte som et ekteskap. Hovedavtalen bidrar til å sementere deres posisjon i samfunnet, og den produserer fortsatt gode økonomiske resultater, sier han