Kritiske til skatterefom-forslagene

Å fjerne formuesskatten virker mot en av intensjonene i skattereformen: Et større samsvar mellom skatt på arbeid og kapital, mener Eystein Gjelsvik i LOs samfunnspolitiske avdeling.

«Regjeringen forveksler et behov for reparasjon med et behov for utskifting. Bileiere som oppfører seg slik blir fort blakke», skriver Gjelsvik i heftet «RØST: Skatt» som gis ut av Radikalt økonominettverk. Samtidig som Stortingets finanskomité nærmer seg innspurten i arbeidet med skattereformen, kommer Radikalt økonominettverk med en rekke kritiske innspill til regjeringens forslag til hvordan skattesystemet skal være de kommende åra. I heftet argumenterer både Gjelsvik og professor Frederik Zimmer fra Instituttet for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mot forslaget om å fjerne formuesskatten. I skattemeldingen foreslår regjeringen at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den videre trappes ned med sikte på avvikling. Gjelsvik mener verken skattekommisjonen eller regjeringens skattemelding gir overbevisende argumenter for at formuesskatten har store negative konsekvenser for sparing, investeringer og konkurranseevne. Fjernes vridningseffektene i dagens utforming, er de fleste problemene med formuesskatten løst, mener LO-økonomen. Han mener det som trengs er en omlegging av formuesskatten slik at den blir mer rettferdig og rammer de virkelig rike mer enn de små og sparsommelige. «Lavere satser, større bunnfradrag og tetting av skattehull sammen med mer reelt anslåtte verdier på eiendom er en vei å gå som på lang sikt vil mobilisere mer kapital til norsk næringsliv. Dette er altså stikk motsatt retning av hva regjeringen og finansminister Foss foreslår, som vil redusere samlet skatt på boliger og eiendom», skriver Gjelsvik. Han peker på at full fjerning eller en kraftig reduksjon av formuesskatten vil både redusere skatten for dem som har høyest inntekt og øke forskjellene mellom skatt på arbeid og kapital, og dermed motvirke en sentral målsetting om å utjevne forskjellene.