Spørsmål og svar fra Enova - oktober

Enova svarer på spørsmål om energibruk.

Enova svarer

Ved energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer for næringsdrivende, gratis tel: 08049

Spørsmål 1) Finnes det en oversikt som viser cirka investering og energikostnad på solvarmeanlegg i forbindelse med nybygg?

Et solvarmeanlegg består av solfanger, varmelager og et varmefordelingssystem, hvor varmefordelingssystemet er et vannbåret gulvvarme¬system og hvor varmelageret erstatter tradisjonelle varme¬kilder som dobbeltmantlet bereder, el-kassett eller lignende.

Ved god planlegging kan mye av en solvarmeinstallasjon erstatte andre installasjoner. Moderne teknologi og mate¬rialbruk har muliggjort at solfan¬gerne, som monteres i tak eller fasade, nå kan erstatte tradisjonelle taktekkings- og fasadematerialer.

Et typisk kombinert anlegg for romoppvarming og tappevann etter norske forhold vil være ca. 20-30 m² sol¬fangere og et varmelager/ener¬gisentral på 2000-3000 liter. Effektivt utbytte etter norske forhold vil variere mellom 300-500 kWh/ m² /år.

Merinvesteringen for solvarmeanlegg i forbindelse med nybygg vil kunne begrenses til solfangerarealet pluss pumper og styringssystem.

 

Spørsmål 2) Hva er definisjonen og forskjellen på netto energibehov, tilført energi og målt energiforbruk i et bygg?

Forklaringen på disse begrepene er i korte trekk:

Netto energibehov er bygningens behov for energi til oppvarming, ventilasjon, tappevann, belysning, utstyr, kjøling med tilhørende hjelpemidler, estimert ved standardisert bruk av bygget og ved gitte krav til inneklima.

Beregnet netto energibehov benyttes for eksempel til å dimensjonere varme, kjøle og ventilasjonssystemer i ett bygg. Energiberegninger for å tilfredsstille kravene til energibruk etter tekniske forskrifter benytter beregnet netto energibehov etter NS 3031.

Tilført energi er nødvendig tilført energi for å dekke byggets energibehov (netto energibehov) der man også tar hensyn til energiforsyningssystemets systemtap i forbindelse med produksjon, distribusjon og lagring.

Begrepet vektet tilført energi tar også hensyn til energikildenes samfunnsmessige miljøkostnader.

Målt energibruk er byggets faktiske energibruk målt over ett eller flere år. Den målte energibruken vil være sammenlignbar med beregnet tilført energi.

Avvik mellom målt energibruk og beregnet tilført energi vil skyldes bruken av bygget (brukeradferd), og avvik mellom antatt tekniske forhold i beregningene og reelle forhold. Ved større avvik vil differansen i forbruk (kWh/m²) danne grunnlaget for å kartlegge tiltak for energieffektivisering i bygget.

Ved energimerking av bygg benyttes energiberegninger av tilført energi.

 

Spørsmål 3) Vi planlegger oppføring av nye boliger med lavt energibruk og ønsker å søke Enova om støtte. Boligene er 120 m² og varmetapstallet er beregnet til 0,70. Vil dette tallet tilfredsstille kravet for å kunne få støtte?

Enova har i år lansert et nytt støtteprogram for nye bygg og rehabilitering. Nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt innefor alle byggkategorier er aktuelle prosjekt man kan søke støtte til.

Kriteriene for å komme i betraktning for støtte til oppføring av nye boliger er at boligen planlegges og bygges i henhold til definisjonene for passivhus eller lavenergihus i NS 3700. Løsningene skal kunne dokumenteres og være godt egnet for gjentagelse. Prosjekt med passivhusnivå prioriteres.

Støtten skal være utløsende for gjennomføringen av tiltakene. Vurderingen av utløsende støttenivå er gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA).

Maks støtte for ulike energinivå er:

Passivhus

Nye boliger og barnehager: 450 NOK/ m²

Lavenergihus

Nye boliger og barnehager: 300 NOK/ m²

NS 3700 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2.

I tillegg til investeringsstøtten per kvadratmeter kan det søkes støtte til rådgivning for spesialkompetanse for passivhus.

Ut fra krav til høyeste varmetapstall etter NS 3700 vil varmetapstall 0,70 bli definert som lavenergihus klasse 1 og kan dermed være støtteberettiget. Andre krav i standard og kriterier i støtteprogrammet må selvfølgelig også oppfylles.

Programtekst og kriterier for programtilbudene finnes på:

www.enova.no – enova/næring - bolig, bygg og anlegg - programtilbud bygg

 

Spørsmål 4) Vi planlegger å etterisolere ytterveggen, men er usikker på hvor vindtett den er. Hvor mye har tetthet å si for det totale resultatet?

Tetthet er av stor betydning for et godt resultat ved etterisolering. Ved mangelfull utvendig vindtetting reduseres isoleringsgraden vesentlig. Det kan derfor være en god investering og få trykktestet bygget før det etterisoleres.

Forskjellen mellom trykket inne i en bygning og lufttrykket utenfor bygningen vil medføre at luft blåser gjennom utettheter i konstruksjonen. Trykkforskjellene oppstår når det blåser og når vi varmer opp bygningen. Energitapet ved utettheter kan være betydelig. Vi anbefaler derfor å alltid sørge for god utvendig vindtetting. Dette kan betraktes som en engangsinvestering som vil redusere varmetapet i hele bygningens levetid.

Ved måling av tetthet bruker vi bygningens lekkasjetall som et mål på hvor tett bygningen er. For å finne lekkasjetallet benyttes en vifte. Vifta skaper en trykkforskjell mellom inne og ute på 50 Pascal. Med bakgrunn i trykkforskjellen måles det hvor mye luft som passerer vifta i løpet av en time, og som igjen viser hvor tett eller utett bygget er.

Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.