Strid om flytande hytter

Fylkesmannen opplever at spørsmål omkring oppankring av flytande hytter, husbåtar og liknande dukkar opp med jamne mellomrom. Sjølv om flytande hytter ikkje er direkte regulert i plan- og bygningslova, har likevel kommunane muligheit til å kontrollere utviklinga på dette området. Planmessig styring Miljøverndepartementet har i 1999 uttalt seg om flytande hytter. Planbestemmelsane i plan- og bygningslova gjeld også for sjøarealet. Ved å utarbeide arealplanar etter plan- og bygningslova for korleis sjøområda skal disponerast, kan kommunane hindre ukontrollert oppankring av flytande hytter, husbåtar o.l. langs kysten. Det generelle byggeforbodet i 100-metesbeltet langs sjøen (plan- og bygningslova § 17-2) gjeld berre dersom husbåten blir gitt fast forankring i land. Dersom forankringa skjer i botnen, vil ikkje byggeforbodet ha betydning. Miljøverndepartementet legg til grunn at ei flytande hytte er å sjå på som ein mellombels og transportabel bygning som er omfatta av plan- og bygningslova § 85. Etter bestemmelsen skal mellombelse eller transportable konstruksjonar og anlegg ikkje plasserast slik at dei hindrar allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på anna måte fører til vesentlege ulemper for omgjevnadane. Plassering av slike anlegg skal på førehand meldeast til kommunen, og plassering for lengre tid enn 3 månader krev samtykke av kommunen. Kommunen kan gjennom vedtekt forby oppankring også for kortare tid. hytter m.v. flytande . Det kan vere aktuelt å legge ut eit sjøområde til f.eks. eit kombinert formål som ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområde, eller til f.eks. friluftsområde eller naturvernområde åleine. Tiltak som er i strid med formålet vil då vere ulovlege, f.eks oppankring av § 20-4 nr. 5hytter, husbåtar o.l. gjennom arealdelen til kommuneplanen, ved at sjøareala blir angitt for særskilt bruk eller vern etter plan- og bygningslova flytande Kommunen kan ha kontroll med oppankring av Oppankring av flytande hytter og husbåtar kan også styrast gjennom reguleringsplan. Byggesaksbehandling Kommunal- og regionaldepartementet(KRD) har seinast i 2003 vurdert ei sak om flytande hytte/hytte på lekter. Kommunal- og regionaldepartementet si sak, Arendal kommune 2003. Miljøverndepartementet sitt brev av 1999. Som desse sakene viser, er etablering og bruk av flytande hytter omstridt. Ofte vil det i tillegg til dei miljøfaglege motforestillingane, vere konflikt mellom grunneigarane på staden der den flytande hytta blir plassert og hytteeigaren. Formålet med § 17-2 er å hindre bebyggelse i strandsonen. Således vil ikke hytten på lekter naturlig kunne gli inn i omgivelsene. Den bryter med det omkringliggende landskapet, som i størst mulig grad skal være uberørt. Det synes landskapet også å være i henhold til vedlagte bilder. Hytten på lekter ligger dessuten nær land og kan slik rettmessig sammenlignes med strandsonen som omgivelse. Hus og hytte på vann er heller ikke noe som er en naturlig del av sjøbildet i Norge. Departementet finner etter dette at hytten på lekter sin plassering strider mot estetikkbestemmelsen. ). pbl. § 74 nr. 2I den aktuelle saka frå Arendal kommune vart til slutt det sentrale spørsmålet om den flytande hytta tilfredsstilte rimelege estetiske omsyn (KRD: Hovedproblemet er imidlertid hyttens utseende i forhold til omgivelsene. Det kan ikke være avgjørende at grunneierne har gitt tillatelse til plasseringen. Selv om ikke plan- og bygningsloven § 17-2 gjelder direkte, vil det faktum at området rundt er omfattet av bestemmelsen i 17-2 si noe om omgivelsene hytten skal vise respekt for. Departementet har vurdert om hytta er kun er meldepliktig som eit transportabelt tiltak etter pbl. § 85eller om det er av meir varig karakter og søknadspliktig etter pbl. § 93. KRD uttalte at tiltaket låg i grenseland mellom dei to bestemmelsane, men at det etter ei konkret vurdering i den aktuelle saka var mest nærliggande å karakterisere hytta på lekter i utgangspunktet som eit mer varig tiltak, som krev løyve etter søknad.