Må vinne kampen om arbeidskraften

Hvem jobber i byggenæringen? Det prøver rapporten ”Arbeidstakere i byggenæringen”, som Fafo offentliggjorde 1. oktober å gi et svar på.

Den beskriver arbeidskraften i byggenæringen i perioden 2006 til 2008 og BNL-bedriftenes synspunkter på arbeidskraftsituasjonen og tar et blikk inn i krystallkula når det gjelder bedriftenes arbeidskraftbehov fram mot 2020.

Prosjektet er initiert og finansiert av Byggenæringens Landsforening (BNL) og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Rapporten er første rapportering i et større prosjekt om arbeidskraft- og kompetansebehov i byggenæringen. I løpet av 2010 vil det komme ytterligere en rapport som kartlegger arbeidstakernes holdninger.

"Klassebilde" i 2006 og 2008

- Vi har tatt et ”klassebilde” fra 2006 og 2008 og ser hvem som har blitt med til den nye klassen og hvem som har blitt borte og kommet til, sier Fafo-forsker Bård Jordfald som har utarbeidet rapporten sammen med Fafo-kollega Rolf K. Andersen. Tallene i rapporten har ikke klart å fange opp innleie, kortidsopphold og de som er midlertidig utstasjonert fra hjemlandet. Byggenæringen under ett er derfor større enn det tallene i rapporten viser.

Kraftig vekst

Sysselsettingen i byggenæringen har voks kraftig i periode fra 2006 til 2008 og økte fra 167 500 personer til 185 400 i 2008. Flere kvinner har kommet til i næringen, men fordi antall menn øker i like stor grad, utgjør kvinner fortsatt sju prosent av byggenæringen. Kvinnene dominerer i kontor- og serviceyrkene, men utgjør en liten del av håndverksyrkene. Hver tiende leder er kvinne og hver syvende ansatt i akademiske yrker og høyskoleyrker er kvinner. Andel byggetilsatte uten norsk landbakgrunn økte fra 10 til 14 prosent i perioden.

Ifølge rapporten var 14 200 av de 167 500 byggtilsatte ikke lenger å finne i arbeidsmarkedet i 2008. AFP-pensjon, uføre- eller alderspensjon var de hyppigste årsakene. Blant de 153 200 som fortsatt var i finne i arbeidsmarkedet, hadde 23 200 gått til andre næringer, mens 130 000 fortsatt var å finne i byggenæringen. 55 400 kom til byggenæringen fra 2006 til 2008. De var i all hovedsak menn. Halvparten av disse kom fra andre næringer. Næringen preges av et stort antall unge under 25 år.

Seniorstrategi

Andersen påpeker at et av hovedtrekkene i tallmaterialet er at antall sysselsatte i kullene over 45 år er relativt små. Nesten 60 prosent av bedriftene opplyser at de ikke har noen tilrettelegging for eldre.

– Seniorsatsningen i byggenæringen står langt tilbake fra hva bransjen faktisk trenger av ressurser for å holde på de eldre. Bransjen kan ikke miste så mange som nå hvis byggenæringen skal takle en fortsatt vekt i byggingen, uttalte Rolf K. Andersen ved presentasjon av rapporten. Han utfordret bransjeorganisasjonene til å komme på banen til å hjelpe små og mellomstore bedriften i byggenæringen med seniorstrategier.

– Vi ser at de store har en slik strategi, men de mindre bedriftene, som næringa i stor grad består av, ikke har ressurser til en slik satsing, sier han.

Rekruttering

- Skal byggenæringa klare å bestå som en næring også for norsk ungdom og norsk arbeidskraft, må vi klare å rekruttere norsk ungdom. Der sliter vi, erkjenner Jørgen Leegaard leder for kompetanseavdelingen i BNL.

Han opplyser at flere og flere opplæringskontorer får bekymringsmeldinger om at bedrifter ikke er interessert i ungdom som kommer rett fra videregående skole. Dette bekreftes også i rapporten. Bedriftene svarer at tilgangen på lærlinger er god, men at kvaliteten er gjennomgående svak. Mange unge faller også bort fra byggenæringen.

– Vi ser fram til å bruke dette tallmaterialet systematisk i rekrutteringsarbeidet til byggenæringen, sier Leegaard.

Usikre på tilgang på utenlansk arbeidskraft

Når det gjelder utlandsk arbeidskraft sier forskerne at det er åpenbart at veksten som har vært i byggenæringen de siste årene ikke hadde vært mulig uten tilflyt av utenlands arbeidskraft.

– Vi vet ikke hvordan denne tilgangen vil være i 2020. Byggenæringen har strategier for å fylle opp når det gjelder bemanning, men de er usikre. Det er slett ikke sikkert at polakker og estlendere vil velge å reise til Norge for å arbeide hvis de økonomiske forholdene i hjemlandene er så gode at de heller kan bli hjemme og jobbe, sier Andersen.

En smartere framtid

Nøkkelen for å takle en framtidig vekt i byggenæringen er ikke kun å tiltrekke seg og beholde ung arbeidskraft og holde de eldre i arbeid lengre. Bransjen må også jobbe smartere.

- Jeg har ikke tro på at vi i framtiden klarer å rekruttere vannvittig mange flere mennesker. Det betyr at vi må jobbe smartere og mer effektivt hvis vi skal takle økt byggeaktivitet. Prosjektering med BIM og nye måter å tenke på vil revolusjonere næringen de neste 10 årene. Vi skal ikke løpe fortere, men produsere smartere. Det blir en kjempeoppgave for næringen i framtiden, poengterer Leegaard.

Her kan du lese hele rapporten.