Vi har hele tiden sagt at vi må få en vesentlig økning i bevilgningene til det som er viktigst – nemlig å sikre landets infrastruktur. Men så langt har det bare blitt klattvise bevilgninger. Politikerne må nå ta seg selv i nakken. De må prioritere langt strengere – og de kan ikke lefle med alle særgrupper som kun er opptatt av sin lille verden.
I siste utgave av Byggeindustrien tok vi på lederplass opp dette med forskriftenes tyranni. Mye av det som blir skrevet i disse forskriftene er selvsagt velmenende og riktig, men man aner ikke konsekvensene. I det godes tjeneste pålegges utbyggere og andre å bruke penger på det som i det totale bildet er totalt meningsløst og kostbart. Men det er selvsagt farlig å løfte opp disse problemstillingene. Da er det grupper som føler seg tråkket på – det kan være naturvernere, funksjonshemmende eller andre som kjemper for sine saker.
Vi mener det er meningsløst å bruke milliarder av kroner for at alle leilighetene i dette land skal bygges for rullestolbrukere for å nevne et eksempel. Det må da være at grupper som har spesielle behov, får løst sine problemer på en mer målrettet måte. Det som skjer i mange saker er misforstått snillisme.
Selv om Norge er ett av verdens rikeste land må også vi bruke pengene våre på en riktig måte. På mange måter har vi ”demokratisert ” oss i hjel. Ingen tør å ta et standpunkt. Alle må få uttale seg. Av og til har vi inntrykk av at salamandere og hubroer har langt større rettsbeskyttelse enn menneskene. Vi bruker gladelig hundrevis av millioner av kroner for å legge en vei utenom et fuglerede. Store prosjekter kan bli stoppet på grunn av en sjelden åme.
Vi har nylig kommet hjem fra Kina – sannelig har vi mye å lære av kineserne når det gjelder å bygge landet.