Les Byggeindustrien digitalt
De som har meldt sin interesse skal samles i Oslo 6. oktober. Målsettingen er å velge et interimsstyre med sikte på en formell etablering av organisasjonen på nyåret 2011, forteller Emanuel Rygg, en av initiativtakerne.
Målet er å bygge opp en database med ingeniører fra forskjellige fagområder som kan stille opp raskt ved humanitære katastrofer og miljøkatastrofer, forteller doktorgradsstudent Anders-Johan Almås ved NTNU i Trondheim. Der har en egen arbeidsgruppe arbeidet med forberedelsene til etableringen av den nye organisasjonen.
Planen er ikke å lage en tung organisasjon med egne utviklingsprosjekter, men rett og slett å kunne tilby ingeniørkompetanse til andre hjelpeorganisasjoner i nødssituasjoner.
Første samling
Både Rygg og Almås understreker at det fortsatt står mye igjen før organisasjonen er oppe og går.
– I løpet av sommeren har mange registrert seg og engasjert seg i arbeidet. Seminaret i oktober er en første samling av interesserte for å kartlegge behovet og finne ut hvordan vi skal arbeide videre, hva vi kan bidra med og hva slags mandat en slik organisasjon skal ha, sier Rygg, som selv er utdannet systemingeniør og tidligere leder av NITOs studentorganisasjon.
Hovedstyret i ingeniørorganisasjonen NITO har vedtatt å støtte etableringen av en norsk avdeling av Ingeniører uten grenser.
Internasjonal organisasjon
Ingeniører uten grenser har fullverdige medlemsgrupper i snaut 20 land, blant dem Danmark og Sverige. Arbeidsmåten og organiseringen varierer fra land til land.
– Det er for tidlig å si hvordan vi vil arbeide i Norge. Men vi er et ressursrikt land og har en lang bistandshistorie, så jeg tror det er potensial for en slik organisasjon i Norge, sier Rygg.
Dansk eksempel
De norske initiativtakerne har særlig sett på erfaringene fra Danmark. Ingeniører Uden Grænser ble etablert i 2001, og har i dag rundt 600 medlemmer.
– De har blant annet etablert en egen beredskapsgruppe på rundt 30 personer med relevant erfaring og kompetanse, for eksempel innen vann- og avløp, telekom eller byggfag. De kan så tilbys organisasjoner som trenger den typen fagfolk. Det var for eksempel aktuelt i Haiti etter jordskjelvet, sier Rygg.
IUG i Danmark arbeider også aktivt overfor danske ingeniørstudenter.
– Studenter blir for eksempel oppfordret til å lage masteroppgaver i forbindelse med ulike utviklingsprosjekter, forteller Almås.
I en spørreundersøkelse NITO nylig foretok blant sine medlemmer svarte snaut 40 prosent av de spurte at de kunne tenke seg å reise ut for å jobbe som ingeniører i bistandsarbeid.