Arkitekturdagen markerer åpningen av Oslo Arkitekturtriennale 2010 som setter søkelys på arkitekturpolitikk for morgendagen. Hvilke kvaliteter i omgivelsene må vi etterstrebe? Hvilken arkitektur skal gi rammer om våre liv i tiårene framover?

-Hvordan vi skaper identitet i form av god arkitektur er et tema som er viktig for Oslo.

Det er et viktig tema dere behandler på konferansen i dag. I Oslo har vi noen utfordringer som kommer til å presse seg på ytterligere framover. Hvordan kommer vi til å ta vare på arkitektur og estetikk samtidig som byen vokser så voldsomt som den gjør. Vi skal bli 150 – 200 000 flere innbyggere i Oslo i årene som kommer. Vi skal ivareta kulturminner og blågrønn struktur. Vi må sørge for bærekraftig utvikling og universell utforming. Men også tenker jeg at arkitektur og byutviklingsprosjekter kan være viktige for Oslo også i en internasjonal markedsføring av byen, påpekte Berger Røsland og fortsatte:

Arkitektur i videste forstand er også et uttrykk for vår kultur og sivilisasjon. Byens bygninger og grøntarealer er også et slags barometer på den til enhver tid gjeldende kulturelle helsetilstand. Arkitektur og fysiske omgivelser innvirker på menneskers trivsel på vår livsutfoldelse, vår identitet og på vår tilhørighet. De fysiske omgivelsene angår oss alle og er av stor betydning for å kunne oppnå gode levekår.

Oslo skal være en av verdens mest miljøvennlige byer. Vi skal ha bærekraftig byutvikling. Ivareta fjorden og marka som er et særpreg for Oslo. Vi skal en byutvikling med gode steds- og miljøkvaliteter samt et effektivt kollektivsystem.

En overordnet visjon for Oslos bærekraft og vekst er at vi skal bidra gjennom innovativ arkitektur som et forbilde både i inn- og utland på livskvalitet, åpenhet og bærekraft. Vår vekst skal øke byens attraktivitet. Vi skal bruke landskap, blågrønne strukturer, byområder, ulike byplangrep og arkitektur som kan bevare og utvikle Oslo videre, understreket han.

- Alle trenger ikke være enige i alt vi gjør. Målet for byutvikling og arkitekturpolitikk i Oslo kan umulig være å skape konsensus. Men det kan være andre parametre vi må bruke, nemlig kvalitet, bærekraft og innovasjon. Det er det planlagte Munch-museeet et godt eksempel på.

Bystyret har stilt krav om at fremtidige offentlige bygg i Oslo skal ha forbilledlige arkitektoniske og klimamessige kvaliteter.

Det kommer en spennende diskusjon i Oslo om hva som skal skje med fraflyttede institusjoner i forhold til spørsmålet om gjenbruk. Jeg er overbevist om at gode arkitekter og gode fagmiljøer kan bidra til gjenbruk av de byggene som nå blir frigjort, sa Berger Røsland.