Yrkesskader innen bygg og anlegg

Ansatte innen bygg og anlegg er en yrkesgruppe som i stor grad er utsatt for yrkesskader og yrkessykdommer.

Av advokat Thomas Benestad, Advokatfirmaet Salomon & Johansen Mange er utsatt for arbeidsuhell som fall, kuttskader, klemskader osv, eller blir påført yrkessykdommer som løsemiddelskader ol. Mange har liten kjennskap til hvilke vilkår som må være oppfylte for å få yrkesskadeerstatning, og i tilfelle hvilke rettigheter man har. Hensikten med denne artikkelen er å gi en liten oversikt over noen av forhold som er aktuelle ved yrkesskader/yrkessykdommer. Det er viktig å være klar over at den som er påført yrkesskader/-sykdommer kan ha rettigheter både i forhold til det offentlige (trygderettigheter mv) og i forhold til forsikringsselskap. Et viktig utgangspunkt er således at saken/krav må meldes begge steder. Denne artikkelen vil kun ta for seg forsikringskrav idet det blir for omfattende å behandle både forsikringssystemet og trygdesystemet. Den som blir skadet ved arbeidsuhell, eller påført yrkessykdom, har rettigheter etter lov om yrkesskadeforsikring. Loven stiller imidlertid en del vilkår som må være oppfylte. Det er arbeidstakere som kan kreve yrkesskadeerstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. De fleste arbeidstakere er omfattet, herunder både arbeidstakere i det offentlige og i det private. Arbeidstakere er alle som utfører arbeid/verv i en arbeidsgivers tjeneste, og ordningen omfatter også militærpersonell og andre som gjør pålagt tjeneste for det offentlige, innsatte, pasienter el som deltar i arbeid i anstalter og institusjoner osv. Loven gjelder imidlertid ikke ulønnet arbeid/verv som utføres for privatpersoner, private organisasjoner, foreninger mv. Enkeltstående arbeidsoppdrag som utføres for privatpersoner og arbeid som utføres for privatpersoner når gjennomsnittlig arbeidstid utgjør mindre enn 10 timer pr uke er heller ikke omfattet. Selvstendig næringsdrivende er ikke arbeidstakere, og dennes gruppen omfattes derfor ikke av yrkesskadeforsikringsloven og de rettigheter denne gir. Arbeidsgiverne har plikt å tegne yrkesskadedekning for sine ansatte. Dersom en arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring kan den skadelidte arbeidstakeren melde saken/krav til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Den som har vært utsatt for et arbeidsuhell, eller er påført en yrkessykdom, under arbeid for en uforsikret arbeidsgiver er således i utgangspunktet sikret de samme rettigheter som forsikrede arbeidstakere. Yrkesskadeordningen stiller som krav at skaden/sykdommen må være påført arbeidstakeren i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Erstatningsordningen dekker skade/sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), skade/sykdom som i samsvar med folketrygdloven er likestilt med yrkesskade, og annen skade/sykdom dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Med arbeidsulykke menes en plutselig eller uventet ytre hendelse som man har vært utsatt for i sitt arbeid. En arbeidsulykke kan også være en konkret tidsavgrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er uvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet. Visse yrkessykdommer og epidemiske mv sykdommer blir også regnet som yrkesskade. Krav om yrkesskadeerstatning i henhold til yrkesskadeforsikringsloven skal ikke fremmes mot arbeidsgiver, men direkte mot arbeidsgivers forsikringsselskap. Ansvarsgrunnlaget for yrkesskadeerstatning er objektivt, hvilket betyr at yrkesskadd arbeidstaker kan kreve yrkes-skadeerstatning selv om arbeidsgiver ikke har opptrådt uaktsomt (i motsetning til culpaansvar hvor krav forutsetter at skadevolder har forvoldt skaden ved å handle uaktsom/uforsvarlig). Dersom vilkårene for ansvar foreligger kan den som er påført yrkesskade/yrkessykdom kreve erstatning for påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap og menerstatning for varige og betydelige medisinske skader. Hovedregel er at skadelidte kan kreve å få erstatte sine økonomiske tap (utgifter og inntektstap), i tillegg til menerstatning. Det er i utgangspunktet skadelidte som har bevisbyrden for at hun/han har vært utsatt for et arbeidsuhell, at man er påført et tap osv (gjelder en unntaksregel for visse yrkessykdommer). Det er derfor viktig å sikre seg bevis i erstatningssaker, for eksempel sikre seg navn på vitner, ta vare på kvitteringer osv. Mange yrkesskadde har spørsmål hvordan yrkesskadeerstatningen beregnes. Utgangspunktet er at yrkesskadeerstatningen er et supplement til ytelsene fra det offentlige (trygdeytelser ol). Den som er påført yrkesskade/yrkessykdom har ekstra rettigheter i forhold til folketrygdloven, blant annet gis full dekning for nødvendig legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling, legemidler osv. Eventuelle relevante og nødvendige utgifter som ikke, eller kun delvis, dekkes av det offentlige, vil kunne kreves erstattet fra forsikringsselskapet hvor arbeidsgiver har tegnet sin yrkesskadeforsikring. Dette gjelder både utgifter som er påløpt (frem til oppgjørs-tidspunktet) og for eventuelle fremtidige utgifter. Den som er påført yrkesskade/-sykdom kan også kreve å få dekket sitt inntektstap, både påført inntektstap og fremtidig inntektstap (også kalt grunnerstatning). Erstatningen for påført inntektstap vurderes konkret. Det tas utgangspunkt i hvilken inntekt skadelidte sannsynligvis ville ha hatt dersom skaden ikke hadde inntruffet, for så å føre til fradrag faktisk mottatt inntekt/ytelser (f eks sykepenger ol.). Erstatning for tap av fremtidig inntekt beregnes etter standardiserte regler, hvor det tas hensyn til pensjonsgivende inntekt i skadeåret, alder, folketrygdens grunnbeløp og størrelsen på tapet av ervervsevnen. Menerstatning ytes til skadelidte som er påført varige skader av medisinsk art. Skaden må således være av en viss varighet, og den medisinske invaliditet være normalt være på 15 % eller mer. Erstatningen utmåles på grunnlag av størrelsen på den medisinske invaliditet, alder og grunnbeløp. Også etterlatte vil kunne ha krav på erstatning. Gjenlevende ektefeller, samboere og barn har rett til standardisert erstatning som følge av dødsfallet. For øvrige etterlatte vil det måtte foretas en vurdering av faktisk forsørgelse og gjenlevendes mulighet til selvforsørgelse. En arbeidstaker kan ha hatt flere arbeidsgivere med yrkesskadedekning i forskjellige forsikringsselskaper, eller arbeidsgiveren kan ha skiftet forsikringsselskap. I slike tilfeller skal krav sendes til det selskap som hadde forsikring når skaden/sykdommen ble konstatert. Dette gjelder selv om skaden er forårsaket mens man var i tjeneste hos en annen arbeidsgiver. En skade anses konstatert når man første gang søkte legehjelp, når vedkommende døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp eller første gang meldte krav til forsikringsselskapet på grunn av skaden/sykdommen. Dersom man ikke lenger er i arbeid skal saken sendes til siste arbeidsgivers forsikringsselskap. Erstatningskrav foreldes etter tre år fra utløpet av det kalenderår da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Det er derfor viktig å ikke vente, men å melde saken så raskt som mulig. Dersom man mener at saken er uriktig behandlet av forsikringsselskapet kan saken klages inn for Forsikringsklagekontoret, alternativt kan saken forfølges i domstolssystemet.