Den heller sjarmløse bilbyen på Ensjø vil i løpet av få år forandres til å bli en levende og pulserende bydel i Oslo.Et viktig skritt på veien er Fyrstikkalléen skole som er tatt i bruk.

Selv om dette området er i sterk utvikling, tilsa skolebehovsplanen ikke plass for en skole til nesten 900 elever − ennå. Men Undervisningsbygg Oslo KF er føre var. I en begrenset tidshorisont vil 6 - 7000 boliger være på plass, med en helt annen demografi enn det er i dag. Skolen er dessuten en sammenslåing av den nedlagte Bredtvedt videregående skole, ungdomsskolen på Hovin og medie- og kommunikasjonslinjen på Sogn videregående skole.

Første reelle 8-13
Det finnes 8-13 skoler fra før, men dette er den første som er bygget som en kombinert ungdoms- og videregående skole med felles areal og funksjoner i samme bygningsmasse. Et bedre samarbeid mellom grunnskole og videregående skal bidra til smidigere overganger og bedre pedagogikk, noe som igjen skal føre til at færre dropper ut av den videregående opplæringen.

På den gule liste
Det tidligere anlegget til Nitedal Tændstikfabrikk besto av bygninger fra 1907 til 1945, med et vidt arkitektonisk spenn. Og med enkelte klattvise om- og påbygninger i varierende kvalitet helt frem til 1960-tallet. Noen av bygningene sto på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige objekter. Da Undervisningsbygg overtok eiendommen høsten 2006, kom en konstruktiv dialog i gang der temaet var egnetheten i en effektiv, fremtidig skole, kombinert med en kartlegging av hvilke bygninger som kunne beholdes – eller måtte rives.

− Utfordringene var hvordan man skulle utnytte de gamle byggene til å bli moderne skolebygg med nåtidens krav. Noe måtte bygges nytt, og det skulle henge sammen med de gamle bygningene, slik at man fikk følelsen av at det var en skole med identitet i seks alderstrinn, sier Per Monsen i Arkitektkontoret GASA. I dette prosjektet valgte Undervisningsbygg byggherrestyrte sideentrepriser, med Veidekke Entreprenør som den bygningstekniske hovedentreprenøren uten tiltransporter.

All innmat ut
To av de eksisterende byggene lot seg ikke innlemme i de nye effektive planløsningene og ble revet. Ellers er alt totalrehabilitert, bygget opp igjen på gammel måte eller bygget helt nytt. Stort sett er det kun skallet av veggene som sto igjen. Takene er skiftet og forsterket. Det er omfattende karbonforsterking i dekker og søyler. Teglveggene utvendig er marmorvasket for å klargjøre hva som burde vært skiftet, og gammel stein fra bygg i prosjektet som ble revet er gjenbrukt som supplement ved behov. Støpejernsvinduene er sandblåst og malt eller erstattet med replikaer.

Undervisningsbygg ønsker å være en foregangsmodell når det gjelder energi- og miljøprofil og har et tre år gammelt energimål på 120 kWh pr. kvadratmeter pr. år.  Tallet gjelder både gammel og ny bygningsmasse. – Bygningene er uisolerte teglbygg, vi valgte heller å la innvendige varevinduer bidra til å ivareta energikravene, sier Eline Fjellbirkeland i GASA. De gamle byggene har ikke gulv-

varme, det er heller brukt radiatorvarme fra fjernvarmeforsyningen langs de innvendige, sekkeskurte veggene.  Veidekke har på det meste hatt 15 murere fra egen organisasjon i arbeid for å utbedre og bygge opp igjen de gamle murbygningene. Ideen med å sekkeskure veggene var det arkitekt og Veidekkes egen murmester som kom frem til, og resultatet er med på å gi en røff og spennende opplevelse i de gamle byggene.

De foretatte radonmålingene krevde pigging av alle gulv, ny membran og nye gulvflater. PCB-omfanget i gammel maling på innvendige flater var undervurdert, dette var både tidkrevende og fordyrende i prosjektet.

Flerbrukshall under bakken
Den nye skolen på 15.000 kvm virker romslig og luftig, og kan, i forhold til de nesten 1000 ansatte og elevene, nesten synes underdimensjonert. Det skyldes i stor grad også grepet med å legge flerbrukshallen under bakkenivå. Hallen og utomhusområdet skal også være en ressurs i lokalmiljøet. Flerbrukshallen hadde sine utfordringer ikke bare med beliggenhet sju meter under grunnvannsstanden. Fem meter fra byggegropa sto den 22 meter høye fabrikkpipa. Produksjonsmessig var utfordringene å klare å støpe de 10 meter høye betongveggene med eksponert betongoverflate nede i den trange, utsprengte gropa.

Delte funksjoner
− Vi ville at nybygget skulle ha en lettere og mer presis fasade mot teglens mer massive og murale karakter. Det var ikke et ønske om å lage en etterlikning, vi ville heller ha noe som både skiller og samler og som gir forskjellig karakter til de ulike tidsepokene, sier Monsen.

Nybygget på tre etasjer forbinder den eksisterende delen av skolen via et overbygg. Mens spesialrommene ligger i den gamle delen, ligger de tradisjonelle undervisningsarealene i den nye. Her finner vi også to auditorier, som ved å fjerne en skillevegg blir ett stort auditorium. Det har også en brukssammenheng med media- og kommunikasjonslinjens behov for film- og lydstudioer i den gamle delen.

En bestilt omprosjektering med økte behov for større lærerarbeidsplasser ga utfordringer, og tre og halv måneds forsinkelse på anbudsunderlaget for hovedentreprisen.

− Hele arealet i overbygget ble gjort om. Vi fjernet terrasser, og lukket et åpent areal mer igjen. Det tok tid, men resultatet ble bedre, sier Monsen.

Sirkel ble plekter
Omprosjekteringen førte til at sentralrommet, som går fra kantinen i første og helt opp, også ble gjort om. For å få inn de nødvendige passasjene måtte hele formen på rommet snus og vris. Det fikk en annen karakter, en plekterform. Ved åpningen, da statsministeren var til stede, fungerte dette sentralrommet nøyaktig etter intensjonene. Elevene sto i trapper og ”hang” over rekkverk. Det er et tydelig samlingssted, på lik linje med den langsgående, innvendige gaten i nybygget.

− De aller største utfordringene var på samarbeid og å bli ferdige til skolestart i år. Det var interimsforsinkelser på omforent fremdriftsproduksjon, samt at vi opplevde streiken i byggebransjen nå på vårparten. Ved omprosjekteringen for lærerarbeidsplassene varslet vi forbehold om å bli ferdige i tide. Men vi hadde med oss fokuserte, samarbeidende entreprenører i byggherrestyrte entrepriser. Dette, sammen med koordinasjonsansvar hos byggherren, gjorde det mulig å redusere virkningene av både streiken og prosjekterings- og interimsforsinkelsen, slik at vi sto ferdige til avtalt tid, sier Undervisningsbyggs prosjektleder Steen Blach Sørensen.

Veidekkes prosjektleder Erik Økland synes dette har vært et krevende og spennende prosjekt hvor egne ansatte og samarbeidspartnere har stått på for å få skolen klar til skolestart. Han takker alle for godt utført håndverk og velvillig innsats underveis.

Fyrstikkalleen skole inneholder i samme komplekset også en stor barnehage. Hver kvadratmeter av utomhusområdet er bearbeidet og gjort om til et reservoar av fritidsområder med muligheter for lek og blant annet skating.

− Det er flere suksesskriterier. Vi endte opp med entreprenører med gjennomføringsevne og -vilje, og med prosjekterende som leverte. Byggherreorganisasjonen var giret for oppgaven og hadde kapasitet til å være i forkant. Beslutningsvegene var korte og raske, og vi fokuserte på HMS og samspill og på det vi var gode på, påpeker Blach Sørensen.

Om symbiosen mellom gammelt og nytt avslutter arkitekt Fjellbirkeland. – Å kunne ta i bruk disse arealene med slike egenskaper på ny, er en kvalitet i seg selv. At man klarer å bruke de opprinnelige og historiske bygningene er også viktig og gir føringer for hele den overordnede Ensjøplanen som gjelder for området.

Tekst og foto: Trond Joelson