Marienlyst skole Oslo

Marienlyst skole Oslo

Prosjekttype: Nybygg og rehabilitering skole 8-10 + barnehage

BTA: 15.100 kvm

Entreprisekostnader eks. mva: 227 millioner kroner

Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF

Entrepriseform: Byggherrestyrte sideentrepriser

Byggeledelse: Stema Rådgivning

Arkitekt: HWR Arkitekter

LARK: Grindaker

Rådgivere: RIB: Frode Soløy l Rådgiver VVS: Siv.ing. Netteberg l RIE, RIBR: Sweco l RIA: Brekke og Strand Akustikk l Reguleringsarkitekt Blindernvn: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Rive-, grunn-, stål- og betongarbeid: HAB Construction - Tømrer- og snekkerarbeider: BundeBygg - Glassfasader innvendig: Elverhøy Aluminium og Glass - Maler- og byggtapetsererarbeider: Malermester Harald Askautrud - Blikkarbeider: Protector - Systemhimling: Norsk Byggmontasje - Innredning flerbrukshall: Killingmo & Tønsberg - Skoleinventar: Haaland & Hamre - Fast inventar toaletter: Corporate Express Norge - Kjøkkeninnredning: ST Skoleinventar - Foldevegger: TSV bygg - Tre- og ståldører: T. Sauthon Bygg - Trevinduer ytter- og innervegg: Dør og Vindus Montasje - Lås og beslag: Møller Undall - Branntetting: Kaefer Construction - Tavler: Evercom - Ventilasjon: Ingeniørfirmaet L. S. Solland - Elektro: Tandberg Elektriske - SD-anlegg: Schneider Electric - Heis: Elevator - Landskap: Braathen Landskapsentreprenør - Takarbeider: Alltak

Selv om skolen har gjennomgått store og omfattende forandringer, er femtitalls-preget fremdeles beholdt, selv med moderne struktur, bedre løsninger og med nyere elementer.

Mange kjenner nok mer til Marienlyst skole enn de er klar over. Dersom statskanalen tildligere skulle lage en tv-serie eller hvis elever skulle intervjues i skolegården, var reiseutgiftene minimale. NRK lagde konsekvent alle slike innslag hos nærmeste nabo Marienlyst skole. Forholdet til NRK har preget skolen helt fra radioens gullalder. Den gang var Rolf Kirkvaag enehersker ved mikrofonen og det populære «Det spørs» måtte da flyttes fra studio 19 over til Marienlyst skoles aula for å kunne takle den enorme publikumstilstrømmingen på lørdagskvelden.

Skole med «livsløp»
− Marienlyst var akterutseilt, både med tanke på det stadig økende kapasitetsbehovet og et generelt behov for oppussing. I tillegg til både en barne- og ungdomskole, ble det da prosjektet ble initiert også lagt til en barnehage. Dette er altså en av de første skolene i Oslo som er samlokalisert med en barnehage, sier prosjektleder Steinar Jarlsbo i Undervisningsbygg. Med i prosjektet er også Marienlysthallen, en mellomstor flerbrukshall på 20x32 meter under bakkenivå, som utenom ordinær skoletid skal disponeres av flere, blant annet av Bislet Basket.

Hele prosjektet er delt opp i tre faser. Det gjorde det lettere å rokere om på klasser og funksjoner etter hvert som framdrift og ferdigstillelse av fasene skred frem. Marienlyst må ha vært en av landets første skoler med eget svømmebasseng. Også dette er fullstendig renovert. Forskriftskravene, blant annet med oppdatert renseteknologi er oppfylt, og bassenget og garderobene har fått nye fliser.

− Skolen skulle være et utstillingsvindu etter krigen. Olympiaden i 1952 var gjennomført og man skulle ha ferdig Norges største og flotteste skole. Det gikk fort, og det har vi merket; blant annet i besparelsen på dekketykkelsen. Den varierte, men hadde ganske stor påstøp som ikke var konstruktiv, forteller Ola Hoseth fra HWR arkitekter.  Fra et tidlig mulighetsstudium, har HWR vært delaktige i hele prosessen og hadde tidlig dannet seg et godt bilde av hva som måtte til for å effektivisere arealbruken i skoleanlegget.

Åpnet opp
− Klasserommene hadde en korridorløsning med lys inn fra kun en side. Det ga en lukket og uoversiktlig struktur, som det var vanskelig å orientere seg i. Korridorveggen var tett, den er nå i stor grad erstattet med søyler og vegger med glassfelter, fortsetter kollega Harald Rønning fra HWR. Nå er det muligheter for å kunne slå sammen rommene på tvers.

Skolen er gjort om fra en tradisjonell klasseromsskole til en skole med fleksibel undervisningsarealer; rombruken er ikke lenger statisk, og foldevegger bidrar til at også korridorer kan tas i bruk som læringsareal.

− I tillegg har vi tatt for oss hovedtrapperommet i administrasjonsavdelingen. Det var et lukket område med en trapp som lå galt i forhold til hovedinngangen. Deler av dekkene er tatt bort, og trappen er snudd 90 grader. Det er lagt inn en glassheis, og åpnet med glassfelt inn til undervisningsfløyen og tilstøtende fløyer. Dette er et sentralområde som nå både vertikalt og horisontalt har en langt større grad av åpenhet, sier Rønning. Sentrale hovedfunksjonene er samlet i et kjerneområde, synlige gjennom glassfelter, og fremstår som skolens hjerte.

HAB Construction har hatt riveentreprisen, i tillegg til all grunn-, stål- og betongarbeid.  HAB satte i gang i mai 2008 og møtte de største utfordringene i det som måtte rives innvendig for å kunne jevne ut nivåforskjellene i størst mulig grad.

– Det dukker alltid opp overraskelser når man går inn under huden på et skoleanlegg som er over 50 år gammelt. Det ble en del improviseringer med nye søyler og dragere, sier prosjektleder hos HAB, Jan Harangen. Analyser viste forbausende små forekomster av asbest og PCB i malte flater.

Hele skolen er totalrehabilitert, og med påbygging og flerbrukshall, er arealet økt fra vel 12.500 kvm til 15.100 kvm. Det trengtes, elevtallet har økt jevnlig og er nå oppe i ca 700 elever, i tillegg til barna i barnehagen. Etter ombyggingen nå har skolen kapasitet til å ta i mot 980 barn hvorav 120 i barnehagen.  Skolen har også Aktivitetsskole (tidl. SFO), to mottaksklasser, PUH-avdeling og en avdeling for multifunksjonshandikappede.

Med en bygningslengde på nesten 170 meter, blir det slake terrengfallet allikevel merkbart. Det syntes i de mange innvendige halvetasjene og nivåene. For å illudere behovet for universell utforming, hadde skolens den gang eneste heis, hele ni stopp, til tross for kun fire etasjer. Nå er seks båreheiser på plass, hensiktsmessig plassert ved inngangene og for å minimere utfordringene med de gjenværende nivåforskjellene.

Uteområdet på taket over flerbrukshallen er hevet noe, her er det anrettet et eget skjermet område for PUH og de multifunksjonshandikappede. Det er også lagt inn betydelige resurser i oppgradering av utomhusområdene. Med i prosjektet ligger også en ny atkomst fra Blindernveien. I nordøst går byens Grønn Rute langs tomta, denne blir supplert med en trasé nordvest for skolen som bli rustet opp og belyst.

Den nye flerbrukshallen har frigjort areal i de to gamle gymsalene, som dermed har fått nye funksjoner. Den ene har fått en messanin som nå utgjør den nye administrasjonen. Den andre gymsalen hadde en himlingshøyde på 5,70 meter og har med et nytt dekke fått to nye etasjer.

Aula og bibliotek
Aulaen er også rehabilitert i dette prosjektet. I tillegg til at skolens fasade er verneverdig hadde Byantikvaren fremmet bevaringsinteresser for aulaen. I utgangspunktet har den fått færrest mulige moderne grep, bortsett fra ny scenerigg med lys og lyd. Føringer for ventilasjon er skjult under stolene.

− Aulaen er pusset opp, malt og ført tilbake til de originale fargene i den grad dette har vært mulig. De gamle klappstolene er tatt ut, pusset opp og satt inn igjen. Utfordringen var sprinkleranlegget som tross alt måtte være der, sier Vibeke Thoresen Dahle i HWR Arkitekter. Under arbeidet med scenen fant man igjen deler av det gamle gulvbelegget. Med samme fargekode kom også en lik kopi av dette originale belegget tilbake på plass.

I etasjen under aulaen var det tidligere vrimlearealer, garderober og tilfluktsrom. Disse arealene er slått sammen og er nå omgjort til skolens nye bibliotek. Tre nye sjakter er gravet ut i bakkant, gjennom glasstak i disse slippes dagslys direkte ned i biblioteket.

− Vanligvis rives det og kastes i tilsvarende prosjekter. Her har det vært lagt mer vekt på å integrere elementer med moderne utstyr og tekniske løsninger. Det har vært interessant å ha de utfordringene det ligger i å prøve å beholde denne femtitallsstilen, sier prosjektsjef i BundeBygg, Jan Stordal. På Marienlyst har BundeBygg hatt tømmer, mur og flis og taktekking, i tillegg til drift av rigg.

Fargekoder
Et viktig mål var å åpne opp skolen og gjøre den lettere å orientere seg i. Dog uten å kvele alle de opprinnelige elementene som kjennetegner en skolebygning fra denne perioden. Noen av de gamle møblene, pulter og stoler er brukt, for eksempel i biblioteket. Også gamle bannerskap er tatt vare på.

– Oppdraget var å bruke femtitallsfarger og beholde denne tidsfølelsen både i innredning og møblement. Men samtidig skal det ikke oppleves som et museum. Det var veldig mørke farger, nå har vi forsøkt å gjøre det lettere i fargeskalaen, der de forskjellige trinnene har hver sine fargepaletter, sier Thoresen Dahle.

Med en barnehage innenfor samme bygningskompleks kan en elev faktisk nå være så heldig å ha Marienlyst skole som en lek- og læringsinstitusjon fra de før de er fyllt ett år til de går ut av skolen som sekstenåringer. Med forskjellige interiørmessige identiteter opplever elevene derfor en viktig progresjon etter hvert som de flytter rundt i alderstrinnene med årene.

− Å rive og bygge nytt med en skole i full drift var en utfordring. Strukturstøyen som forplanter seg er det få muligheter til å gjøre noe med. Under byggefasen ble det målt utover i bygget hvor mange akser man kunne bore på dagtid. Da måtte det alterneres med noe kveldsarbeid. I kjerneområdet var det ikke tillatt mellom 08 og 15. Utover i bygget var mindre støykrevende arbeider delvis tillatt, sier Jarlsbo.

− Det som gjør det morsomt og utfordrende er at dette er som et lite samfunn med mange funksjoner og behov.  Men det er et stort grep å få 15.000 kvm til å gå opp funksjonelt og med tanke på tilgjengelighet. Men vi har tilpasset oss de forskjellige brukerne i huset, og klart å gjennomføre de intensjonene vi hadde med mer lys og åpenhet i strukturen, avslutter Rønning.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter