Endringer i dagens utdanningsløp

Lars Juterud, direktør i kompetanseavdelingen i BNL, uttaler til BNLs hjemmeside at Stortingsmeldingen legger opp til viktige endringer i dagens utdanningsløp som får stor betydning for mulighetene til å skaffe næringene kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Stortingsmeldingen konkretiserer en del av forslagene fra Kvalitetsutvalget på en for næringen god måte. Det er allikevel under behandlingen i Stortinget rom for forbedringer. BNL ber derfor stortinget ta med seg enkelte konkrete synspunkter i sin kommende debatt. - Den fleksibiliteten det legges opp til i gjennomføring av utdanningene må beskrives slik at anledningen til tegne lærekontrakt både direkte etter ungdomsskolen og etter et år i videregående skole synliggjøres bedre som et likestilt løp med 2 + 2 modellen. 2+2 modellen er en god modell for en del av fagene, men for andre fag, eller av lokale og individuelle hensyn vil det også være av stor betydning å kunne tegne lærekontrakt tidligere. Den lovendringen som ble vedtatt i fjor og som åpner for å kunne tegne lærekontrakt direkte etter lærlingskolen, har dette som en naturlig konsekvens. - Skoleverkets plikt til å forestå nødvendig teoriundervisning og fastlegging av et prinsipp om at undervisningsmidlene følger eleven må understrekes. Dagens uklare bestemmelser om regulering av forholdet mellom skoleverk og bedrift med hensyn på plikt til tilbud om teoriundervisning for lærlinger hindrer god kvalitetsutvikling. Samtidig vil en økt grad av utplassering av elever medføre økt belastning og kostnader for bedriftene. Dette bør kompenseres ved at skolen betaler bedriftene for denne undervisningen på samme måte som bedriftene må betale for teoriundervisning av lærlinger. - Vi er fornøyd med at det foreslås eget utdanningsprogram for bygge- og anleggsteknikk, men mener det er for snevert definert og bør utvides til også å omfatte de byggorienterte treindustrifagene. Alle trearbeidsfagene er i meldingen foreslått plassert samlet i Utdanningsprogram for design, medier og håndverksfag. Vi er kjent med at NHO har bedt om at dette utdanningsprogrammet deles i to slik at håndverk blir et eget program, og dette har vi ingen kommentar til. Vi ber om at de byggorienterte trearbeidsfagene legges til Utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk med et eget programområde for treteknikk. Dette er i tråd med vår høringsuttalelse til kvalitetsutvalgets innstilling. - Det må være reelle muligheter til å justere fordelingen mellom felles programfag og programfag til valg når det endelige innholdet i utdanningsprogrammet utarbeides. Den foreslåtte fordelingen beskrives som anslag. Slike anslag virker lett begrensende til å oppfattes som en maksimalgrense. Vi foreslår at dette konkretiseres og variasjonen settes til fra 30 til 50 % etter vurdering fra fagrådene i forbindelse med læreplanarbeidet. - Mappevurdering må ikke komme som erstatning for dagens fag / svenneprøve. For alle bygg og anleggsfag gir fag / svennebrevet en selvstendig rett til å utøve ansvarlig næringsvirksomhet etter plan og bygningsloven og er grunnlag for andre typer sertifiseringer. Utført arbeid under fag-/svenneprøven må dermed, for at kandidaten skal bestå, være utført slik at arbeidet kan overleveres oppdragsgiver uten reklamasjon. Byggenæringens bedriftsstruktur med svært mange små bedrifter uten ansatte med undervisningsfaglig bakgrunn er lite egnet for innføring av mappevurdering som alternativ hovedform. Formen vil, slik vår erfaring fra pågående forsøk er, bli svært arbeidskrevende for bedriftene og gir ikke tilstrekkelig kvalitetssikring. - Adgangen til å forlenge læretiden og legge inn supplerende yrkesteori bør sikres. BNL har gjennomført en grundig vurdering av forholdet mellom breddeøkning og ønsket nivå i den nye strukturen. Under det videre arbeid med kompetanseplattformene kan det vise seg ønskelig å utvide praksisperioden i bedrift og å kombinere dette med økt yrkesteori. En mulighet for tilpassing av enkeltfag etter nærmere vurdering må bygges inn i loven. - Yrkesfagselevenes adgang til høyere utdanning bør sikres ved utvikling av alternative veier til å fylle inntakskravene i høyere utdanning. Forslaget om å øke kravet til studiekompetanse og at elevene ikke uten videre tillegg skal være studieforberedt støttes. For at dette ikke skal hindre elevene i deres videre utvikling må det etableres systematiske muligheter for å bygge opp spesiell studiekompetanse gjennom fagskoler, egne påbyggingskurs, eller forkurs tilpasset behovet. BNL er positive til et direkte inntak til høyere utdanning for fagarbeidere i kombinasjon med videregående skole, eller på grunnlag av realkompetanse. Imidlertid bør det legges til rette for at undervisningsinstitusjonen gir tilbud om nødvendig tilleggsundervisning.