E39 litt bedre bit for bit

Der ferjene forsvinner tar bomstasjonene over. Folk på Vestlandet tar mesteparten av regningen selv. Til NTB sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) at trafikantene fortsatt må belage seg på å bidra ganske mye gjennom bompenger.

Lørdag åpner samferdselsministeren enda en bit av denne viktige sør-nord-forbindelsen langs kysten av Vestlandet og Midt-Norge, en 15 kilometer flott vei ved Vinjefjorden i grenseområdet mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Det har tatt to og et halvt år å bygge parsellen og prislappen er 320 millioner kroner.

45,8 milliarder
Det er åtte ferjestrekninger langs E39, og ni dersom en regner med Kristiansand-Hirtshals. For E39 fortsetter egentlig helt til Ålborg i Danmark.

Det er gjort noen overslag over hva det vil koste å gjøre den norske delen av E39 ferjefri. En beregning fra 2007 konkluderte med 45,8 milliarder kroner.

Bare i Møre og Romsdal gjenstår tre store fjordkryssinger: Storfjorden, Romsdalsfjorden og Halsafjorden som vil koste rundt 10-15 milliarder kroner. Den politiske viljen er til stede og kreativiteten lokalt er formidabel. Det er «bare» pengene som mangler.

Og i Sogn og Fjordane er kryssingen av Sognefjorden den absolutt største utfordringen for et ferjefritt samband på hele den lange strekningen fra sør til nord.

Vestlandsrådet har vært en pådriver for Kyststamveien.

For lite
Fylkesordfører i Rogaland i de to forrige periodene, Roald Bergsaker (H), mener at en ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen er oppnåelig innenfor en tiårsperiode. Det store Rogfast-prosjektet med 25 km undersjøisk tunnel i to løp er i god gjenge. Prosjektet er med i Nasjonal transportplan og byggingen er forutsatt startet i 2014-2019.

Bergsaker skylder ikke bare på nasjonale myndigheter når det har gått litt tregt med E39 Kyststamveien:

– Nei, fylkene på Vestlandet har nok vært ivrigere etter å bygge veier mot Oslo enn nord-sør langs kysten. Det er først de to-tre siste periodene at Kyststamveien virkelig er blitt løftet fram, sier Bergsaker.

Han er lite imponert over statens medvirkning. 80 prosent av alt som er investert i Kyststamveien de siste årene har vestlendingene selv betalt. Statens medvirkning er for svak og det går dessuten for tregt å få gjennom store ferjeavløsningsprosjekter, mener han.

Fortsatt dugnad
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er enig med Bergsaker i at fremdriften for Kyststamveien historisk sett har vært for dårlig. Hun er også enig i at staten historisk sett ikke har bidratt nok til en nord-sør-forbindelse i en del av landet med svært høy verdiskapning.

– Men jeg er fornøyd med dagens fremdrift. Det skjer veldig mye nå. I alle fylker pågår det forbedringer av E39, det er planlagt prosjekter og det arbeides med konseptvalg og utredninger, sier Meltveit Kleppa til NTB.

Statsråden kan ikke love at de vel 45 milliarder kronene som trengs for å gjøre E39 ferjefri «kommer seilende inn fra samferdselsbudsjettet», og slett ikke i kommende statsbudsjett. Dessuten er det prosjekter som er i et teknologisk grenseland.

– Her blir det nok fortsatt en dugnad. Staten skal bidra, men det må også trafikantene selv belage seg på gjennom fremtidige bompenger, er den klare beskjeden fra samferdselsministeren.