Ansvar etter raset i Lyngen

I en artikkel på Bygg.no i forrige uke (08.09.10) vises det til at det kan komme krav fra forsikringsselskapene mot kommunen eller andre i forbindelse med raset i Lyngen.

Artikkelen er basert på det forhold at årsaken til raset kan tenkes å være byggeaktivitet som er utført av en entreprenør etter muntlig tillatelse fra ordføreren i kommunen – riktignok slik at det er uklart om den muntlige tillatelsen gjaldt kjøp av tomt eller utfylling av strandområdet.

En muntlig tillatelse fra ordføreren vil åpenbart ikke være tilstrekkelig grunnlag for å sette i gang utfylling av et strandområde. Slikt arbeid er søknadspliktig og kan ikke utføres uten skriftlig tillatelse fra kommunen. Hvis forholdet er at det ikke foreligger noen tillatelse, slik artikkelen antyder, er det neppe tvilsomt at entreprenøren er på tynn is, i alle fall hva gjelder plan- og bygningsretten. Om han også risikerer et erstatningsansvar vil bero på hva man kommer frem til hva gjelder årsaken til raset.

Spørsmålet om kommunen kan gjøres ansvarlig dersom ordføreren har gitt muntlig tillatelse og raset skyldes utfyllingen er mer tvilsomt. At ordføreren ikke har myndighet til å gi slike muntlige tillatelser er på det rene. Men kommunen har generelt ikke noe objektivt erstatningsansvar for ulovhjemlede vedtak på plan- og bygningsrettens område, hvilket nylig er slått fast i en avgjørelse fra Høyesterett av 5. mars i år. Et ansvar for kommunen må derfor normalt baseres på arbeidsgiveransvaret – som også omfatter ordførerens handlinger i egenskap av ombudsmann i offentlig virksomhet. Et sentralt spørsmål er her om ordføreren kan anses å ha gått ”… utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.”, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Riktignok er ordføreren et av kommunens viktigste organer, men at han gir tillatelser etter plan- og bygningsloven alene og på muntlig grunnlag må trolig anses å være på grensen av hva man kan regne med. Et annet spørsmål er om det foreligger årsakssammenheng, altså om raset ville vært unngått dersom ordføreren ikke hadde gitt tillatelsen. Når entreprenøren har valgt å utføre arbeidet uten å følge plan- og bygningslovens system kan kanskje dette også være tvilsomt.