I næringslivet – og i byggenæringen spesielt – har man i årevis prøvd å argumentere med alle de skoleflinke teoriforståsegpåerne som har stått for alle disse reformene. Næringslivet har forsøkt å få frem budskapet om at man ikke lenger får de kandidater som har de kunnskaper og ferdigheter, som skolen skulle ha gitt dem. I tillegg har vi også fått lover og regler som nærmest utestenger alle dem som ikke har interesse for teori. Nå skal alle gjennom den teoretiske kverna om de vil eller ikke. Er det rart at det er rekordmange som slutter i skolen?
Ved å tilrettelegge undervisningen bedre i forhold til behov og interesser, er vi overbevist om at vi ikke ville få alle taperne som i dag utgjør et enormt problem for samfunnet. Faren er stor for at mange av dem havner som unge uføre – eller som kriminelle elementer. Mange av disse menneskene som faller utenfor, er ikke dumme, men de er ikke mottagbare for teori der og da. Erfaringen har vist at de senere i livet ikke har hatt noen problemer med å skaffe seg den teorien og kunnskapen de behøver i en jobb.
Før var det slik at mange ble sendt til sjøss for at det skulle bli folk av dem. I byggenæringen har vi alle muligheter til å gi et tilbud til veldig mange som ikke er eksperter i diktanalyse og matematikk, men som er opptatt av praktisk arbeid – og det å skape noe. Dette er ungdom som fort kan behandle det mest kompliserte utstyr og de største anleggsmaskiner vi har. Men de blir stanset på veien på grunn av at de ikke har de rette papirene som beviser at de behersker teorien. Inngangen til arbeidslivet er blitt for tøff.
BNL vil endre strukturen og innholdet i fag- og yrkesopplæringen. Erfaringen hittil viser at den i sin nåværende form ikke gir elevene den kompetanse næringslivet etterspør. De har nå sendt et langt og veldig godt dokumentert brev til departementet. Det gjenstår å se om politikere og byråkrater evner å se mulighetene. Gjør de det vil de bety nytt håp for veldig, veldig mange.