Nasjonal Transportplan - et hvileskjær

Manglende vegsatsing Det viktigste dokumentet for vegplanlegging i Norge for de neste 10 årene, Nasjonal Transportplan (NTP), ble lagt fram av regjeringen 12. mars i år og skal behandles av Stortinget innen den 20. juni. Innen den tid får politikerne på Stortinget besøk av både organisasjoner og næringsliv som vil fremme sine synspunkter om meldingen. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) skal på Stortinget å snakke med samferdselskomiteen i mai. Da vil det bli gitt klar beskjed om planens sterke og svake sider. En sterk side er satsingen på trafikksikkerhet og at dette tas på alvor. Når det gjelder svake sider er en ting sikkert; planen inneholder for lite penger. For det første er rammene til riksveginvesteringer per år i NTP 2006-2015 redusert i forhold til inneværende periode. Trafikken øker, det er for mange alvorlige ulykker og næringslivets konkurranseevne svekkes når framkommeligheten for brukerne blir redusert. De økonomiske rammene må stå i forhold til dette. Vi må bygge veger som er dimensjonert for at trafikken om 10-15 år blir betydelig større enn i dag. I dag er det ikke uvanlig at nybygde veger må oppgraderes umiddelbart etter at de står ferdig. Bygging av for små veger blir unødvendig dyrt for samfunnet. Vegbygging er en lønnsom og god investering for framtiden og ikke en vanlig utgiftspost. Politikerne må vise at de vil etterleve planrammene til vegbygging i de årlige budsjettene slik at etterslepet på riksveginvesteringer på 1,3 mrd. kr i forhold til forrige planperiode ikke øker ytterligere, men hentes inn. Dette tatt i betraktning er det behov for å øke rammene til investeringsformål med minst 1 milliard kr per år. For Møre og Romsdal som er et av de største eksportfylkene, vil det være viktig å øke midlene til satsingen på stamveiene ut av fylket. Slik planrammen i Nasjonal Transportplan legges opp, vil jeg ikke karakterisere denne som en satsing. For å opprettholde et optimalt vegnett har Statens vegvesen beregnet behovet for midler til drift- og vedlikehold til ca 4,6 mrd. kr per år. Siden 1996 har det faktiske nivået til drift- og vedlikehold ligget på om lag 3,7 mrd. kr årlig. Hvis det ikke tilføres penger her, fortsetter forfallet slik vegdirektøren også frykter. Gjennom konkurranseutsettingen av drift og vegvedlikehold av vegene, har vi fått en effektivisering og mer veg for pengene. Det er imidlertid svært viktig at bevilgningsnivået til drift- og vedlikehold opprettholdes slik at innsparingen beholdes til vegbygging og ikke overføres til andre samfunnsformål. Sintef skriver at for lite ressurser til rutinemessig vedlikehold over tid vil tvinge fram at en større og større andel av midlene til veger må brukes på vedlikehold. En slik ond sirkel blir det kostbart å komme ut av. Jeg håper at lokale politikere, næringslivsfolk og alle som har interesse av dette benytter anledningen frem mot stortingsbehandlingen til å påvirke stortingspolitikerne for å få mer midler inn i denne planen. ARVID GJERDE