Les Byggeindustrien digitalt
Myndighetene har brukt et år på å få de juridiske sidene på plass i garantiordningen for innkjøp av kraft til industrien. Blant annet er det ført tett dialog med Eftas overvåkingsorgan ESA for å forsikre seg om at ordningen ikke bryter med EØS-reglene for statsstøtte.
– Denne ordningen vil bidra til videre utvikling i norsk industri og sikre norske arbeidsplasser, sa nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) da han redegjorde for detaljene i ordningen.
Garantiordningen står tilgjengelig for 80-90 av de mest kraftkrevende industribedriftene i landet. Den kan stilles som sikkerhet for finansieringen av kraftkontrakter på opptil 25 år.
Partene fornøyde
Reaksjonene fra fagbevegelsen og næringslivet var utelukkende positive etter presentasjonen tirsdag ettermiddag. LO-leder Roar Flåthen mener garantiordningen er egnet til å sikre langsiktige og forutsigbare avtaler for den kraftkrevende industrien.
– Verftsindustrien har hatt svært god nytte av garantiordningen for skip gjennom den økonomiske krisen. Jeg tror garantiordningen for kraft vil bli en god ordning for den kraftkrevende industrien, sier Flåthen til NTB.
Både LO og NHO-forbundet Norsk Industri har bidratt i arbeidet.
– Bedriftene er sikret en bedre forhandlingsposisjon overfor kraftleverandørene. Jeg legger til grunn at regjeringen har avklart ordningen opp mot EØS-regelverket og at de nødvendige lovendringene blir vedtatt, sier leder Knut Sunde i Norsk Industri.
Statlige garantierOrdningen innebærer statlige garantier for totalt 20 milliarder kroner på kraftkontrakter på sju år og opp til 25 år. Industrien har tidligere påpekt at det har vært vanskelig å få finansiering i markedet for så lange avtaler og etterlyst nettopp statlige garantier. Den nyetablerte ordningen skal administreres av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK).
Ordningen forbeholdes kraftintensiv industri innenfor trelast, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Det ligger også inne i ordningen muligheter for bedriftene å gå inn i kraftkontrakter sammen for å oppnå bedre vilkår.
Må godkjennes
En garantiordning forutsetter dessuten enkelte endringer i lovverket og godkjennelse fra Eftas overvåkingsorgan ESA. Trolig har regjeringen gjennom det siste året avklart de fleste forhold allerede, slik at en såkalt ESA-notifikasjon først og fremst er nødvendig for ha det formelle på plass.
Det vil fortsatt ta noe tid å få de nødvendige lovendringene vedtatt, men også dette er mest sannsynlig ren plankekjøring for en regjering med stortingsflertallet i ryggen.
Det nye kraftregimet regjeringen har jobbet med består av flere komponenter i tillegg til garantiordningen som skal sikre langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter. Blant annet ny hjemfallsordning som sikrer industrien fortsatt deleierskap til kraftproduksjonen, adgang til å leie ut vannkraftproduksjon i inntil 15 år og etablering av et innkjøpskonsortium for industrien hvor bedriftene går sammen for å forhandle fram avtalene