Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om godstogulykken på Sjursøya
* Tre menn mistet livet da 16 godsvogner uten kontroll braste inn på terminalen på Sjursøya i Oslo ved 13-tiden onsdag 24. mars. Ytterligere tre personer ble skadd i ulykken.
* Vognene på 450 tonn startet den ukontrollerte ferden på godsterminalen på Alnabru. Sporbremsen som holdt det 458 meter lange vognsettet, ble utløst. Uten at noen kunne stanse vognene, rullet de forbi en sporveksel som kunne penset dem inn på et blindspor og stoppet dem.
* Like før Sjursøya sporet ni av vognene av mens de første sju vognene i toget fortsatte til terminalen på Sjursøya med en hastighet på 130 kilometer i timen.
* På Sjursøya braste vognene gjennom et terminalbygg og sporet av. Flere av vognene raste over en båt som lå ved kai, og havnet i sjøen.
* Sjursøya er et fullt utbygget laste- og losseanlegg og er Østlandets viktigste oljeterminal.
* Statens Havarikommisjon for Transport la mandag 3. mai fram en foreløpig rapport hvor de konkluderer med at mangel på sikkerhet- og kommunikasjonsrutiner var avgjørende for det voldsomme utfallet da ulykken skjedde.
*Tirsdag ila statsadvokaten i Oslo Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner, og CargoNet en bot på 7 millioner kroner, på grunn av manglende tiltak for å hindre ulykken.
Statsadvokaten i Oslo ilegger Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner og CargoNet en bot på 7 millioner kroner på grunn av manglende tiltak for å hindre ulykken.
– Vi aksepterer at det foreligger et straffansvar, men trenger den nødvendige tid for å sette oss inn i premissene for foretaksboten, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.
– Nå vil vi gå inn i premissene for boten og vurdere hvorvidt vi vil godta den eller ikke, sier direktør for informasjon og strategi i CargoNet, Bjarne Ivar Wist, til NTB.
Systemsvikt
Ulykken på Sjursøya skjedde i 13-tiden 24. mars i år. 16 godsvogner uten kontroll rullet fra Alnabru og ned til Sjursøya der togsettet braste inn i en bygning. Tre menn mistet livet.
– Etterforskningen har avdekket manglende sikkerhetstenkning i foretakene på områder hvor konsekvensene av feil kan bli svært alvorlige. I dette tragiske tilfellet har det ført til tap av tre menneskeliv og fire skadde, sier politiadvokat Carl Graff Hartmann i Oslo politidistrikt.
Ifølge Jernbaneverket har etterforskningen kommet til samme funn som i den foreløpige rapporten til Statens havarikommisjon for transport. Havarikommisjonen konkluderte blant annet med at årsaken til at en så alvorlig ulykke kunne skje, var en systemsvikt ved at det ikke var tilstrekkelige barrierer på Alnabru skiftestasjon.
– Etter ulykken har Jernbaneverket hatt en systematisk gjennomgang av risikoen knyttet til godsterminaler og hensettingsområder. Det er etablert midlertidige barrierer på Alnabru og permanente barrierer installeres. Samtidig arbeider vi intensivt med styrking av sikkerhetskulturen i Jernbaneverket, sier Elisabeth Enger.
Fire sikkerhetsbrudd
Avgjørelsen fra statsadvokaten i Oslo bygger på at det er avdekket fire alvorlige sikkerhetsbrudd i tilknytning til virksomheten på Alnabru stasjon og på toglinjen ned Lodalen mot Oslo S og Sjursøya.
Etterforskningen har blant annet påvist manglende rutiner som kunne hindret misforståelser i muntlig kommunikasjon mellom skifteleder på lokomotivet og den som styrer sporvekslene. Det var en slik misforståelse som førte til at skinnebremser ble åpnet og tog ledet ut av et sikkert område på Alnabru. Dessuten er det påvist at det ikke ble brukt håndbrems på vognene da de sto på Alnabru slik regelverket tilsier.
På terminalen på Alnabru var det dessuten ingen som hadde forvisset seg om at lokomotivet hadde kontroll over vognene da de ble ført ut av et sikkert område. Politiets etterforskning viser i tillegg at det finnes svært begrensede muligheter til å stanse et løpsk tog.
Ansatt brøt loven
Statsadvokaten mener at en person som er ansatt i Jernbaneverket har overtrådt straffelovens paragraf 151, for uaktsomt å ha forårsaket en jernbaneulykke. Det betyr at påtalemyndigheten mener vedkommende har brutt aktsomhetsplikten på en straffbar måte. Den ansatte har fulgt interne rutiner, men dette er ikke nok ifølge påtalemakten. Imidlertid er skylden så liten at påtalemyndigheten mener det er tilstrekkelig å ilegge vedkommende påtaleunnlatelse, som betyr at han ikke får noen straff.
Jernbaneverket og CargoNet har frist til 8. oktober med å vurdere om de vedtar foreleggene. Hvis de ikke vedtar, havner saken i retten.