Spansk verft mottok ulovlig støtte

EU-kommisjonen krever at den spanske verftsgruppen Izar betaler tilbake 2,5 milliarder kroner i ulovlig verftsstøtte som den mottok i årene 1999 og 2000. Izar bygger blant annet fem fregatter for det norske Sjøforsvaret og mottok de ulovlige subsidiene under tildelingsprosessen, skriver Fellesforbundet på sine nettsider.

Dermed fikk Fellesforbundets verftstillitsvalgte bekreftet det de har hevdet de siste fem år nemlig at den spanske staten opererer med ulovlig økonomisk støtte av egne statlige verft. En av tidenes største enkeltkontrakter fem fregatter til en totalpris på 14 milliarder (2000-kroner)- gikk ut av landet fordi Izars norske konkurrent NorEscort ikke kunne matche den lave spanske anbudsprisen. Det var blant annet Kværner Rosenberg og Sterkoder i Kristiansund som deltok i NorEscort. De norske verftene trakk seg fra anbudsrunden våren 1999. Ble ikke hørt Det ble sagt at anbudsrunden skulle skje på like vilkår, og vi påpekte allerede i 1999 at det lave spanske anbudet måtte være basert på ulovlig verftsstøtte. Men vårt argument om konkurransevridning ble blankt avvist av regjeringen, sier Eldar Myhre, konserntillitsvalgt i Aker Kværner i samtale med Magasinet for fagorganiserte. Det var han og Sterkoders hovedtillitsvalgt Karl-Erik Eriksson som sammen med Fellesforbundet i sin tid forgjeves kjempet for at fregattkontrakten skulle havne i Norge. Fregattordren med en oppjustert kostnadsramme på 14 milliarder kroner ville ha sikret Sterkoder og Rosenberg sysselsetting fram til 2009/2010. Nå er Sterkoder historie og Rosenberg Verfts bemanning redusert til en tredjedel. Bransjen hadde beregnet en direkte sysselsetting på 5.400 årsverk for den totale prosjektperioden. Må stilles til ansvar! Jeg vil påstå at Sterkoders nedleggelse og Rosenbergs nedbygging er en direkte konsekvens av at ordren gikk tapt fordi konkurrenten mottok ulovlig verftsstøtte. Massevis av folk har mistet sine arbeidsplasser. De politisk ansvarlige denne gangen er fortsatt ansvarlige i dag, og de må stilles til ansvar, sier en opprørt Eldar Myhre. Ifølge en pressemelding som EU-kommisjonen sendte ut i går, dreier saken seg om flere økonomiske overføringer mellom det statlige andelsselskap SEPI og dets datterselskap AESA, som var et holdingsselskap for statlige verft, og den militære verftsgruppen Bazán. De ulovlige transaksjonene ble foretatt i 1999 og 2000. Det var Bazán som i 1999 leverte sitt anbud på bygging av de norske fregattene. Izar-gruppen som nå må betale tilbake de 2,5 milliarder, oppsto i 2001 etter sammenslåing av sivile og militære verftsgrupper. Etter press fra blant annet fagbevegelsen og verfts- og leverandørindustrien i Norge innledet EU-kommisjonen i juli 2000 etterforskningen av disse transaksjonene. Den ble utvidet i mai 2003, og resultatet foreligger nå. Omstruktureringsstøtte fra EU I 1997 godkjente EU-råd og EUkommisjonen en omstruktureringspakke til de statlige spanske verftene på rundt 12 milliarder kroner. Betingelsen var at det ikke skulle skje flere overføringer. Sammen med den første pakken i 1995 hadde de statlige spanske verftene da mottatt over 16 milliarder kroner. Allerede i 1999 hadde EU-kommisjonen besluttet at en ny bevilging på nesten 900 millioner kroner skulle betales tilbake. Avgjørelsen ble bekreftet av EU-domstolen. Kunstig høy salgspris EU-kommisjonen fant ut at statlige SEPI i 1999 hadde kjøpt tre verft fra sitt datterselskap ASEA til en kunstig høy pris. Støtteandel: rundt 450 millioner kroner. - Det var de AESAs gjenværende private verft som profiterte av dette beløpet, slår EU-kommisjonen fast i pressemeldingen. I tillegg ga SEPI i 1999 et lån på rundt 1,6 milliarder kroner til tre statlige verft. Året etter tilførte SEPI over 2 milliarder kroner i kapital til sitt datterselskap ASEA som åpenbart overførte pengene videre til sine resterende private verft, skriver EU-kommisjonen videre. Sepi betalte imidlertid tilbake lånet på 1,6 milliarder kroner i 2000 slik at kravet fra EU-kommisjonen nå lyder på 2,5 milliarder kroner, pluss renter. Spansk regjeringskommisjon Nettstedet Nye Rogaland skriver i dag at den nyvalgte spanske regjeringen allerede har varslet å nedsette en kommisjon som skal se på fremtiden til den statseide verftsgruppen som sliter med dårlig økonomi. I denne sammenheng påpekes det også at det private spanske verftet Dragados sikret seg omfattende deler av Kristin- og Snøhvit-prosjektet. I anbudsrunden hvor også Kværner Egersund og Kværner Rosenberg deltok lå Dragados hele 40 prosent under tilbudet til sine norske konkurrenter.