Les Byggeindustrien digitalt
- Vi vil vise fram hva vi har fått til i Norge, og samtidig lære mer om hva som rører seg i andre trebru-land.
Professor Kurt Schwaner fra Tyskland vil i sitt innledningsforedrag gi en oversikt over akkurat dette aspektet, forteller Otto Kleppe i Statens vegvesen.
Mjøsbru i tre?
Hensikten med konferansen er å presentere og diskutere tekniske, designmessige og miljømessige sider ved trebruer.
Temaene på de 40 foredragene spenner fra ferske forskningsresultater og bemerkelsesverdige bruprosjekter til bruestetikk og historiske bruer.
Et av de norske eksemplene som presenteres er status på arbeidet med ideen om å bygge en ny E6-bru over Mjøsa i tre.
Etter en workshop tidligere i år slo Statens vegvesen fast at det er teknisk mulig å bygge trebru
over Mjøsa når E6-kapasiteten der skal utvides. Kostnadene er noe usikre på dette stadiet.
En trebru over Mjøsa vil bli et viktig signalbygg for treindustrien i Norge og for bruk av tre i bærende konstruksjoner.
Trebruer i 100
- Tre er velegnet til brubygging. Riktig behandlet har det god holdbarhet, og i mange tilfeller kan det være rimeligere enn andre materialer.
Vi har flere eksempler på trebruer som har utsikter til å bli mer enn 100 år gamle,
for eksempel trebruene på Tynset, Flisa og Evenstad, sier Otto Kleppe, som skal holde innlegg om trebruer og levetid.
Bruene på Flisa og Evenstad blir blant annet mulig å ta nærmere i øyesyn for de som deltar på befaringen på konferansens siste dag.
Å bygge bruer i tre var vanlig fram mot cirka år 1900. Da begynte stål og betong å overta som byggematerialer.
De siste 10-15 årene har trebruene fått sin renessanse, og i dag finnes det over 100 trebruer i Norge – fordelt over hele landet, men de fleste i Østlandsområdet.
20 deltakerland
Konferansen samler fagfolk fra Japan og Sør Korea til Sierra Leone, Portugal og USA, i alt om lag 140 deltagere fra vel 20 land.
Konferansen arrangeres av Statens vegvesen i samarbeid NTNU, Innovasjon Norge og Treteknisk institutt.