Spørsmål og svar fra Enova - september

Spørsmål 1) Vi planlegger å skifte utvendig bordkledning. Bygget er godt isolert men vi har misstanke om at vindtettingen er dårlig. Hva bør vi gjøre?

Svar: God utvendig vindtetting er avgjørende for å oppnå et godt resultat av isolering. Isolasjonsverdien reduseres vesentlig med trekk inn i konstruksjonen og i isoleringssjiktet.

Ved renovering av utvendige fasader er det en god mulighet til samtidig å tette bygget på en god måte. For å avdekke byggets tetthet bør det først utføres en tetthetskontroll.

Ved en tetthetskontroll kan man etterligne lekkasjene i et bygg ved å utsette bygget for over- og undertrykk. Trykkforskjell skapes ved å montere en vifte i en døråpning og tette alle kontrollerbare lufteventiler. Uønsket luftvandring gjennom gulv, vegger og tak kan da kontrolleres mot tillatt lekkasje etter krav i byggeforskrifter. Tetthetskontroll kan utføres hele året.

Dersom det ved tetthetskontroll avdekkes lekkasjer ut over det som er normalt bør bygget termograferes. Termografering gjøres med et infrarødt kamera, eller termokamera,

som er sensitivt for infrarød stråling og vil avdekke manglende eller feil montert isolasjon,

feil ved fuktsperre og vindsperre, i tillegg til feil eller svakheter i konstruksjon, overflater og bygningsdeler.

Utvendig vindtetting medfører lavere luftskifte i bygget og dårligere utlufting av eventuell fukt i konstruksjonen. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig ventilering i alle rom og en tett dampsperre på innvendig side av ytterveggen.

Dersom en har en klar indikasjon på at bygget har luftlekkasjer eller mangelfull isolering bør tetthetskontroll og termografering utføres samtidig. Termografering er avhengig av temperaturforskjeller mellom ute og inne og bør utføres vinterstid.

Byggtermografering er komplisert og en må ta høyde for mange forstyrrende aspekter som vind, atmosfæriske forhold, temperaturer, sol m.m. Det kreves også bruk av analyseverktøy og rapporteringsverktøy som sikrer gode rapporter og dokumentasjon av tilstand. Det er derfor viktig å velge en leverandør med god og oppdatert kunnskap på faget og gjeldene standarder for området, samt utstyr og programvare.

Det anbefales å benytte termografører som er sertifisert for oppgaven og som har gode referanser på tilsvarende oppdrag. Det Norske Veritas har for eksempel en sertifiseringsordning og en oversikt over sertifiserte byggtermografører.

www.dnv.no – sertifisering av byggtermografører

Spørsmål 2) Vi er en stor byggeier med bygg fra 500 m2 til 20 000 m2. Vi skal nå lage en fremdriftsplan for energimerking av byggene. Hvilken kompetanse er påkrevd for å utføre energimerkingen og hva bør vi være oppmerksomme på rundt dette?

Svar: Generelt: Krav til energimerking av bygg er gjeldende fra 1. juli 2010 uten overgangsordninger. Alle nybygg og yrkesbygg som selges eller leies ut skal ha energiattest. Yrkesbygg over 1000 m2 samlet bruksareal (BRA) skal alltid ha energiattest, uavhengig av salg eller utleie. Energiattesten, eller et sammendrag av denne, skal være synlig oppslått for brukerne av bygningen.

Kompetanse: Det kreves ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk og energifag, samt minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg av den som skal jobbe med energimerking av yrkesbygg.

Eksperten angir selv sin kompetanse ved å krysse av for at han oppfyller kravene for energimerking. Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

Det gis ikke dispensasjon fra kravet til kompetanse, men i praksis vil det kunne være flere aktører som samarbeider ved energimerking. Kravet til kompetanse gjelder den som er ansvarlig for merkingen og som forestår merkingen på www.energimerking.no

Kravet til kompetanse er svært viktig for at energiattesten blir så korrekt som mulig. Det er flere forhold som avgjør hvilken kvalitet energimerkingen skal ha.

• Feil datafangst som ikke er kvalifisert og kvalitetssikret, og basert på manglende kunnskap om bygninger, byggeskikk og tekniske anlegg vil gi feile svar.

• Manglende kunnskap og kompetanse rundt bygningsfysikk, dimensjonering av varme og kjøleanlegg (distribusjon og sentraler) vil kunne føre til tiltak som for eksempel kan medføre bygningsmessige skader og helseskader på ansatte.

• Forslag til tiltak bør være rangert etter lønnsomhet basert på betraktninger rundt energisparing, behovet for renovering/oppgradering, kompetanse og lokale priser. God energistatus vil også gi gevinst ved utleie og øke byggets markedsverdi.

Det er byggeier som har plikten til å energimerke og vil stå som ansvarlig for at data som er benyttet er korrekte. Dersom det leies inn ekspertkompetanse til energimerking vil det stå i energiattesten at denne personen har utført energimerkingen. I oppdraget til ekspert ligger det at det skal brukes beste faglige skjønn. For byggeier vil det derfor være viktig å være sikker på at den som utfører oppdrager har nødvendig erfaring og riktig faglig kompetanse.

Spørsmål 3) Vi skal oppføre et tilbygg på vår enebolig. Tilbygget er ca 20 m2 og er en utvidelse av stuen. Vil en slik tilbygging alene utløse plikt til å fremskaffe energiattest?

Svar: Kravet til energimerking og energiattest utløses ved salg eller utleie av eksisterende boliger. Nye boliger og hovedombygging av eksisterende boliger skal også energimerkes ved ferdigstillelse. Energimerking skal da utføres av eksperter.

Det er kommunen som etter skjønn avgjør om en ombygging skal defineres som en hovedombygging. Oppføring av et mindre tilbygg vil i de aller fleste tilfeller ikke bli vurdert som en hovedombygging. Det vil kun være i tilfeller der kommunen vurderer resterende bygningsmasse i så dårlig stand at ytterligere oppgradering pålegges.

Formulering rundt hovedombygging fra: Forskrift om byggesak - § 31-2 - Tiltak på eksisterende byggverk.

 ”Med hovedombygging menes, som etter tidligere rett, byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet.”

Energimerkeforskriften støtter seg altså på begrepet hovedombygging og har ikke andre krav som utløser merkeplikt ved ombygging av eksisterende boliger.

Ett tilbygg på 20 m2 og ingen bruksendring vil ut fra tolkning av forskrifter etter all sannsynlighet ikke medføre plikt til å energimerke. En oppgradering av boligen vil ha positiv innvirkning på energiforbruket og det kan derfor være interessant og av egen interesse og energimerke boligen. Dette vil da kunne gjøres som selvangivelse på www.energimerking.no

Spørsmål 4) Vi planlegger å kjøpe brukt bolig og er opptatt av energiforbruk. Hvordan skal vi tolke energimerket på boligen?

Svar: Energimerket består av en energikarakter som viser hvilken energistandard boligen har, og en oppvarmingskarakter som viser i hvilken grad boligen kan varmes opp uten bruk av fossilt brensel eller elektrisitet.

Energikarakteren går fra G til A, hvor A betyr høy energistandard. Oppvarmingskarakteren går fra rødt til grønt, hvor grønt betyr lav andel fossilt brensel og elektrisitet.

Energikarakteren gir informasjon om boligens beregnede energibehov (antall kWh som boligen trenger per kvadratmeter for normal bruk). Energikarakteren er basert på beregninger av levert energi basert på oppgitte data for boligen, og er uavhengig av faktisk målt energibruk og bruken av boligen. Boligens beliggenhet vil ikke ha innvirkning på energikarakter.

Oppvarmingskarakteren gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel (olje eller gass). Oppvarmingskarakteren sier ingenting om hvor mye energi boligen bruker, kun i hvilken form energien leveres. Dette for å stimulere til energiomlegging som kan bedre forsyningssikkerhet, spare miljø og klima, direkte og indirekte.

Eksempler:

• En bolig som er bygget etter minimumskravene i gjeldende tekniske byggeforskrifter, og har tradisjonell oppvarming (ikke benytter solenergi eller varmepumpe) vil normalt kunne oppnå karakteren C.

• En bolig med som er bedre isolert (lavere U- verdi), har bedre isolerte vinduer enn minimumskravene i byggeforskrifter og/eller har installert varmepumpe eller solvarmeanlegg vil normalt kunne få en B.

• En bolig som er bygget med passivhusstandard og benytter varmepumpe eller solenergi til oppvarming vil kunne oppnå karakteren A.

• De aller fleste eksisterende boliger vil ha karakterer mellom D og G.

• En bolig som kun varmes med bioenergi (pellets, annet) vil få grønt merke.

• En bolig som kun varmes med strøm og olje vil få rødt merke.

Det er ingen sammenheng mellom energikarakteren og oppvarmingskarakteren. En bolig med høyt beregnet energibruk (dårlig energikarakter), kan få god oppvarmingskarakter med et oppvarmingssystem som ikke er basert på elektrisitet og/eller fossilt brensel.

En lavenergibolig vil få en god energikarakter, mens oppvarmingskarakteren vil bli dårlig dersom bygget kun har elektrisk oppvarming.

Les mer om energimerket og energimerking her: www.energimerking.no