Skatte- og avgiftsendringer i revidert budsjett

Som tidligere varslet gjeninnføres el-avgiften for næringsvirksomhet fra 1. juli. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer fjernes fra samme dato. Samlet sett er skatte- og avgiftsendringene i forbindelse med det reviderte budsjettet om lag provenynøytrale på 2004-budsjettet. Eftas overvåkingsorgan ESA vil trolig regne det tidligere fritaket for el-avgift for industrien som ulovlig offentlig støtte. Derfor har all næringsvirksomhet vært fritatt fra el-avgift i første halvår 2004. Regjeringen har varslet at det fra 1. juli skal innføres et avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet, og har notifisert en ny el-avgiftsordning til ESA. Ordningen likner på avgiftssystemet som gjaldt fram til årsskiftet, og er tilnærmet lik el-avgiftssystemet Sverige har vedtatt å innføre fra 1. juli 2004. EUs energiskattedirektiv, som trådte i kraft 1. januar 2004, har åpnet muligheten for å innføre et slikt system. Ordningen innebærer at næringslivet utenom industrien, samt administrasjonsbygg i industrien, betaler samme el-avgift som husholdninger på 9,67 øre pr. kWh. Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarende minstesatsen i EUs energiskattedirektiv på 0,45 øre pr. kWh. Flere energikrevende industriprosesser kan imidlertid fritas fra minimumssatsen etter Energiskattedirektivet, og i praksis vil produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri bli fritatt fra el-avgift. I tillegg søkes treforedling fritatt fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. Det legges i stor grad opp til å videreføre fritakene som gjaldt i det avgiftssystemet som eksisterte fram til årsskiftet. Husholdningene berøres ikke av avgiftsomleggingen. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer fjernes På grunn av konkurransemessige forhold og fordi grunnavgiften ikke er en miljøbegrunnet avgift, foreslår Regjeringen at avgiften fjernes fra 1. juli 2004. Regjeringen foreslår at inntektstapet delvis dekkes inn ved å øke produktavgiften på drikkevarer med 2,2 prosent. Samlet vil omleggingen innebære en avgiftslettelse for drikkevarer på om lag 150 millioner kroner påløpt i 2004. Regjeringen fremmer også forslag til følgende skatte- og avgiftsendringer: * Forslag om at utslippsavgiften ved forbrenning av avfall innføres som vedtatt, men uten den planlagte tilskuddsordningen for energiutnyttelse. Dette må ses i sammenheng med at avgiftsbelastningen for forbrenningsanleggene blir vesentlig mindre enn lagt til grunn i saldert budsjett. * Forslag om at tilleggsavgiften for kjøretøy som skal betale årsavgift med redusert sats (traktorer og mopeder), blir senket fra 250 til 50 kroner. * Forslag om å innføre skattefritak for utbetalinger fra en statlig kompensasjons- og oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen. Regjeringen vil at pionerdykkerne i Nordsjøen fra 1965 til 1990 skal få den oppreisningen og den økonomiske kompensasjonen som Stortinget og Regjeringen mener de har krav på. * Forslag om at jordbruksfradraget utvides slik at også bondens salg av biobrensel (ved mv.) som er produsert på bruket, kan velges å gå inn i beregningsgrunnlaget for fradraget. * Forslag om at det fra og med inntektsåret 2004 gis fradrag for tap (negativ avkastning) på sparedelen for individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning i utbetalingsperioden. * Forslag om visse endringer i skatteloven for å gjøre ligningen av sambeskattede skattytere (ektefeller og barn) mer rasjonell. * Forslag om å likestille varebil klasse 1 med personbiler i merverdiavgiftsreglene fra 1. juli 2004. Bakgrunnen for forslaget er at mange av disse kjøretøyer kort tid etter anskaffelsen blir omdisponert til personbiler uten at det får betydning for tidligere fradragsført avgift etter dagens regler. Dette hullet tettes nå. * Forslag om at tjenester kjøpt fra Svalbard eller Jan Mayen til forbruk på fastlandet, pålegges samme merverdiavgiftsplikt som annen tjenesteomsetning. Forslag om at produktavgiften for fiskerinæringen økes fra 3,8 til 4,2 prosent for å finansiere økte utbetalinger til syketrygd.