Hvorfor ikke lytte til byggenæringen?

Det er nå satt ned ikke mindre enn fire spesialutvalg som skal forsøke å redde regjeringen i land i forbindelse med den famøse måten olje- og energiministeren har kjørt kraftlinjesaken i Hardanger på. Men man snakker fortsatt om sjøkabel eller om ”monstermaster”. Som det er kommet frem på bygg.no, er det også andre aktuelle alternativer som bør utredes, nemlig det å legge kabelen i fjell. Vi mener at alle ulike varianter må bli en del av løsningen i Hardanger.

 

Vi beklager at dette er blitt en sak regjeringen og samfunnet helt har mistet styringen på. På grunn av elendig politisk håndverk har ”aksjonsdemokratiet” fått utfolde seg helt. Ja, noen mener å hevde at vi begynner å nærme oss et anarki hvor et lite mindretall tar styringen – og det med god hjelp fra media.

Selvsagt skal man lytte til de menneskene som blir berørt – og det gjør dessverre myndighetene alt for sjelden. Men pendelen må ikke svinge til de grader til motsatt side slik at flertallets interesser blir rammet.

Det samme som skjer i Hardanger, er nå i ferd med å skje med oljeleting i Nord-Norge. På grunn av at den rødgrønne regjering til de grader spriker, har alle som er motstandere av oljeboring all grunn til å kose seg. Det paradoksale er at også her er det den samme ministeren som sitter med et stort ansvar. Skjønt – ansvaret ligger egentlig hos en mann – nemlig Jens Stoltenberg som tillater ”anarki” i sin egen regjering. I Arbeiderpartiet er det nå et gryende opprør. Mange mener at det rødgrønne alternativet er blitt ødelagt av alle de kompromisser man må gjøre – spesielt med SV. For hver dag som går blir den sittende regjering mindre og mindre styringsdyktig.

Når det gjelder oljeutvinning i Nord-Norge, har det kommet konstruktive forslag fra byggenæringen om bl a å velge en tunnelløsning. Men å få gjennomslag for en slik tanke i regjeringskretser synes vanskelig. Der er man opphengt i gamle løsninger – eller så er man mot det meste.

Nå øker riktignok motstanden mot oljeleting i Nord-Norge i befolkningen, men fortsatt er det et stort flertall for. På landsbasis sier 60 prosent ja til leting etter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen de nærmeste årene.

I går var det ellers en merkedag da gruvedriften i Kirkenes igjen offisielt ble åpnet. For Finnmark må det være en velsignelse å få en så viktig arbeidsplass i gang igjen. Det var på det meste 1 500 arbeidsplasser i Sydvaranger for noen år siden. Nå er det 400 som har fått arbeid. Men for Kirkenes-samfunnet betyr dette selvsagt mye.

Nå er det planer for gruvedrift også mange andre steder. Men vi ser at i dagens moderne samfunn er det veldig lett å aksjonere mot alle planer om f eks gruvedrift. Det ser vi i Naustdal som er en fattig fraflyttingskommune i Sogn og Fjordane. En gruvedrift i kommunen vil gi sterkt tiltrengte arbeidsplasser, men også i denne kommunen bringes det frem skremselsbilder om hvor fælt det er med gruvedrift. De som aksjonerer reiser gjerne på ferietur til Røros (som har fått vernestatus nettopp på grunn av gruvedriften).

Folk må være klar over at det å drive gruvedrift i dag i forhold til for 30 – 40 år siden, er noe helt annet. Byggenæringens leverandører og utøvere har også bidratt til en sterk utvikling på dette området.

Her gjelder det å se mulighetene. Dessverre har vi nå et lederskap i dette landet hvor det spriker i holdninger og meninger. Dessverre er det alt for mange som ikke ser mulighetene og som ikke evner å se løsningene.